Krever svar fra Solberg

Kjaere statsminister. Vi har lover og regler som de fleste borgere klarer å forholde seg til i dette landet. Ingen er hevet over loven. Men for den alminnelige borger ser det ut at ditt embedsverk hever seg over loven og bryter loven på en rekke områder og regjeringserklaeringer om mer åpenhet blir gjort til skamme.

Det bør ingen akseptere. Er det tvil om loven er brutt, må en også kunne frembringe en slik tvil ved å rette spørsmålene til dem som kan både vurdere dette og gjøre noe med det. Det er din oppgave å påse at dine departement forholder seg til lover og regler. Klager og spørsmål har blitt fremført en rekke ganger til embedsverket og de rette departementene uten å få svar, (som er brudd på forvaltningsloven). En må en kunne forvente at du som vår statsminister både svarer og retter opp i de feil og omgåelser av loven som har blitt begått av dem. Dette gjelder planene om deponering av millioner tonn farlig avfall i en liten by.

La oss begynne med siste hendelse hvor Atle Hamar i KLD nekter Porsgrunn kommune innsyn i korrespondanse og papirer som vedkommer deponi saken i Brevik. Med hvilken hjemmel i loven kan han gjøre det? Det vil en ha svar på. (Og vaer så snill å ikke send dette til departementet som du har gjort før. De svarer ikke, ei heller på de konkrete spørsmålene.)

«Hensynet til å kunne ha fortrolig kommunikasjon internt i departementet ble ansett som mer tungtveiende enn hensynet til offentlighetens innsyn når det gjelder de aktuelle dokumentene.» Det svarer klima og miljøminister Ola Elvestuen (V), på Terje Aaslands spørsmål om hvorfor noen dokumenter i deponisaken holdes skjult for offentligheten.

Hvor er lovhjemmelen som sier at fortrolig kommunikasjon internt i departementet skal ansees som mer tungtveiende enn hensynet til offentlighetens innsyn, i en sak som angår flere tusen mennesker? Hvem definerer alvorligheten i dette, statsekretaeren eller ministeren, og hvor står dette nedfelt? (Det er kun når det gjelder rikets sikkerhet det kommer til anvendelse ).

Kommunal og moderniseringsdepartementet gav klima og miljødepartementet fullmakt til å initiere et planprogram og krevde at det vil vaere et statlig planprogram. Og fratok Porsgrunn kommune planmyndigheten i det private planprogrammet. Med begrunnelse at i forskrift om konsekvensutredninger, §31, står det at Kommunal og moderniseringsdepartementet kan bestemme at en annen myndighet «skal kunne» vaere ansvarlig myndighet «dersom hensynet til nasjonale eller viktige regionale hensyn tilsier det». Det er kun en forskrift, ikke en lov. Hvor er lovhjemmelen? En har spurt om dette i over to år uten å få svar.

Er det slik å forstå at hensynet til Noah som privat tiltakshaver er av nasjonal interesse? Hvilke regionale hensyn snakker vi om? Er det et nasjonalt ansvar å importere store mengder farlig avfall fra Europa, gjort av et privat firma, for så å grave det ned under føttene på tusenvis av mennesker og i deres umiddelbare naerhet?

Burde Bane-Nor som et statlig selskap i det hele tatt uttale seg og foreslå løsninger til fremme av et slikt privat farlig avfallsdeponi? Er ikke det å anse som om staten engasjerer seg til fordel for tiltakshaver og må derfor sees på som en part i saken? Hvordan kan en gi uttrykk for, fra departementshold (KLD), at en KU skal gjøres når denne høringen som pågår eventuelt skal klargjøre om hvorvidt det skal skje?

Du vår statsminister har uttalt, at det må vaere sikkert for befolkningen før en kan legge et farlig avfallsdeponi i Brevik. Hvordan kan en i det hele tatt forvente at en liten by skal akseptere et mottak på en million tonn farlig avfall i året og hvor en vil grave det ned under føttene deres? Når både representanter for selskapet Noah og miljødirektoratet har gjentatte ganger uttalt at; « den største faren er ukontrollerte gasseksplosjoner.» Kan en da betegne dette som sikkert?

Det er helt naturlig å tenke at, der hvor ting skjules for offentligheten foregår ting som ikke tåler dagens lys. Slikt skaper mistro og ingen tillit til våre styresmakter og er med å å bidra til å skape forrakt for politikere generelt. Våre politikere har åpenbart ikke forstått at å hindre innsyn i en slik sak, er å undergrave hele det politiske systemet en har bygd opp i dette landet.

En forventer at du vår statsminister iflg., forvaltningsloven svarer konkret på de spørsmålene som her er stilt, i respekt for en befolkning som har levet under stor psykisk påkjenning i mer enn tre år.

Ivar Dahl Larsen