Brøyteheltene
De er Haukelis moderne fjellhelter. Brøytebilsjåførene sørger for at du og jeg kommer over fjellet på E 134 i nesten all slags vaer. Bare orkanen stopper gutta.
▶ Brøyteheltene på Haukeli jobber døgnet rundt for å holde E134 åpen til vinterferien.
▶ I kuling og snøvaer kjører Arild Norheim og Jostein Nilson skyttel mellom tunnelene på fjellet.
Det er liten kuling på Haukelifjell denne februardagen. For brøytesjåfør Jostein Nilson hos entreprenøren Presis vegdrift er det av de enkleste dagene – naermest en kosedag. – Ja, dette er en rolig og fin dag, selv om det er snøbyger og veien føyker til ganske så raskt. Vi har egentlig verktøy til å ta så mye som helst snø. Det er når vinden virkelig slår til at det blir problemer med å holde veien åpen.
Med sikt på drøye hundre meter snitter Nilson snitter brøytestikkene med stø hånd og god fart. Volvoen har 600 hestekrefter under panseret. Og plogen er av det solide slaget.
Skifter voldsomt fort
– Det er femte vinteren jeg kjører her oppe. Jeg går annenhver uke på og av. Og vi kjører annenhver gang på dag og natt. Det er en grei ordning. Miljøet er godt på brøytestasjonen, som ligger mellom Vågslidtunnelen og Haukelitunnelen. Det er også den mila jeg har hovedansvaret for når jeg er på jobb.
– Hva er de største utfordringene? – Utvilsomt vinden og sikten. Snø går helt fint. Når det drar seg over 15 sekundmeter kan det bli trøbbel i dårlig sikt. Det skifter voldsomt fort her oppe på fjellet. Ofte er det slik at folk, som står i kolonnekø nede på Vågslid, ikke forstår hvor tøft det kan vaere på fjellet bare noen kilometer unna. Da blir humøret og tålmodigheten satt på prøve. De kan jo stå i T-skjorte og sol der nede, mens det er et vanvittig vaer her oppe. Men når de kommer opp ... da skjønner de, sier Nilson med et godslig sjåførsmil.
Synes det er helt herlig
Inne på brøytestasjonen møter vi skiftog driftsleder Olav Stana. Han organiserer mannskapene som tidvis kjemper den tøffe kampen mot naturkreftene.
– Det er en fantastisk arbeidsplass. Jeg synes det er helt herlig å jobbe her oppe. Du er tett på naturen – opplever virkelig de sterke kontrastene. Jeg husker en morgen i firetiden da jeg tok frokosten ute og fire reinsdyr kom ruslende forbi. Da kom tanken: « ... og dette har jeg timebetalt for!» Neste dag kan det vaer orkan og tjue mann i sving for i det hele tatt å få noen biler over i kolonne. Når først naturen virkelig trår, er det voldsomt her oppe. Da blir vi små, selv med topp utstyr, sier Stana.
Mellom en halv og en milliard
Det er Presis veidrift som nå har brøytekontrakten på Haukeli for Statens vegvesen. I disse dager er en ny åtteårskontrakt, som også inkluderer Vest-Telemark, lagt ut på anbud (totalt 840 km vei). Prisen vil ligge mellom en halv og en milliard. Trolig naermere milliarden.
– Ja, dette er en viktig kontrakt, og et spennende anbud. Det er svaert viktig å få en god aktør her oppe på fjellet, sier veivesenets ansvarlige for Haukeli, John Holskar Nilssen.
– Det må 15–20 mann til på hvert skift her oppe. I snitt er det rundt 450 timer med kolonnekjøring i løpet av en vinter.
Sitt heller på hytta og vent
Få kjenner fjellet som veivesenets kontrollingeniør Stein Åsheim. Han har en mannsalder på Haukelifjell i mange ulike roller. Her er hans råd til de som skal over fjellet i dårlig vaer:
– Ha godt utstyr for venting tilgjengelig. Nok mat, varmt tøy og ikke minst full tank. Sitt heller på hytta og vent på bedre vaer om det er mulig.
– Hva er den største utfordringen? – Det er nok stadig flere utenlandske tungtransportsjåfører uten fjellerfaring. De vet ikke hva de går til og kan fort bidra til stans i trafikken.