Ti tusen dager på 43 linjer

I1990 ankom jeg Skien og Varden i en medtatt Renault med en hvit kanarifugl i baksetet. 10.000 dager seinere er fuglen for lengst gått ut av historien, mens Renaulten har havnet hos en frankofil bilentusiast på Sørlandet.

Varden har sakte, men sikkert forandret seg på de drøyt 10.000 dagene som har gått siden jeg ble ansatt. Vi har fått nye eiere flere ganger. Vi har skiftet format på papiravisa, og ikke minst har vi fått flere ulike elektroniske utgaver. Fra å levere et produkt på papir en gang i døgnet seks dager i uka leverer vi både det gode gamle produktet og nyheter på nettet, også ofte i form av videoinnslag, store deler av døgnet.

Men kjernen i innholdet er det samme. «Vi er Telemark» og «Fra fjord til fjell» er fortsatt stikkord for det Varden formidler.

Vi har til og med flyttet fra «Vardenhjørnet» i Prinsessegata, og de etter hvert upraktiske og altfor store lokalene, full av kroker og etterlatte skatter, eller skrot, avhengig av øynene som så det.

Ti tusen dager er mellom 27 og 28 år, altså en stor del av et yrkesliv. Når jeg begynte i Varden i 1990 synes jeg avisa i stor grad var befolket av snodige eldre menn med briller og gammeldagse klaer.

Nå er det fare for at jeg selv vil passe godt inn i kategorien «snodige, eldre».

Men en del ting har holdt seg nesten forbausende stabilt gjennom alle disse årene. Telemarkingens trofasthet mot sin lo- kalavis, enten det er Varden eller en av våre konkurrenter, ser ut til å vaere fullstendig urokkelig.