Må ta forebygging på alvor

Norge har fått en egen eldreminister i Helseog omsorgsdepartementet. Ikke bare det. Hun får også ansvaret for landets alkoholpolitikk. Vi forventer at hun tenker forebygging og tar på alvor at alkoholbruken blant eldre øker.

Med landets nye folkehelseminister, Åse Michaelsen, har vi også fått landets første eldreminister. Med henne i spissen, er det Norges mest alkoholliberale parti, Frp, som er ansvarlige for landets alkoholpolitikk. Det bekymrer oss - og ikke uten grunn.

Nyere tall viser at mens dagens unge drikker mindre enn for noen tiår siden, øker tvert imot alkoholbruken blant eldre. Med tanke på at andelen eldre vokser i høyt tempo, utfordrer dette folkehelsen på flere plan. Skader relatert til alkohol har enorme omkostninger for samfunnet, enkeltindividet og for pårørende.

Alkohol er med andre ord for alvorlig til at man kan ta sjansen på å dra politikken i en mer liberal retning. Men det krever politikere som har vilje til å bygge på kunnskap, og ikke på kortsiktig opportunisme. Frp vil oppheve Vinmonopolet, senke aldersgrensen for kjøp av brennevin til 18 år, fjerne regulering av åpnings-, salgs- og skjenketider. De vil like gjerne gi salgsbevilling til kiosker som til dagligvarebutikker.

28. januar uttalte helseminister Bent Høie til NTB at «en av suksessene med norsk ruspolitikk er at vi har et klart forbud mot illegale rusmidler og en streng regulering av lovlige rusmidler». Solbergregjeringens utgangspunkt har vaert at alkoholpolitikken skal ligge fast. Kan vi tro på det?

Den nye regjeringsplattformen er som en oppskrift for å uthule politikken på dette området – bit for bit. En vil at polutsalg i et kjøpesenter kan selge vin og sprit like lenge som det selges øl i en matbutikk i samme senter. Regjeringen vil utvide salgstida for butikkøl til klokken 21.00. Det er ikke noe nytt at den skandinaviske monopolordningen for vin og brennevin er under press, utfordret av EU/EØS. Saken mangler heller ikke våpendragere i den nye regjeringen.

De siste ukene er de fleste politiske partier blitt konfrontert med svaert uønskede mellommenneskelige hendelser. Det er fest, det er fyll, det er ukultur, det er blindhet for ansvar. Om ikke før, så i alle fall nå, bør dette vaere en alvorlig tankevekker. Listen av varsler, selv mot personer i politikkens mest betrodde posisjoner, maner til ydmykhet.

Folkehelseperspektivet må vaere ankerfestet i alkoholpolitikken, slik det for eksempel er bred enighet om når det gjelder tobakk. I sterk kontrast til dette hevder en del politikere at alkoholreguleringen i Norge er gammeldags. Sannheten er at Verdens helseorganisasjon og ledende forskere peker på Norge som et land andre bør ta etter.

Sammenhengen mellom regulering, forbruk og omfang av skader er etter hvert hugget i stein. Det handler om å forebygge ulykker, sykdom og helseskader, redusere vold og skape størst mulig trygghet for barn, ungdom, voksne – og eldre.

Forskning viser at det er en sammenheng mellom økt tilgjengelighet og økt forbruk. Vi forventer at vår nye folkehelseminister tar dette på alvor. Alkoholpolitikken må handle om mer enn hva som er lønnsom business – det må først og fremst handle om folkehelse. Folkehelse er samfunnets helse. Og det krever en klar satsning på forebyggingsarbeid.

Svein Børge Haugberg Per Skaugset