Idyll i vinterlig sommerparadis

– Det er fint her om vinteren også. Så stille og rolig. En helt annen verden, sier Willy Brevig og viser Varden rundt i sommerparadiset – i bitende kalde februar.

Willy Brevig nyter vinteren på en litt annen måte enn de fleste andre. Han driver Brevigstrand Skjaergårdscamping på Bambles solkyst. En av de mest sagnomsuste og koseligste sommeridyllene som er å oppdrive her til lands.

Hvordan er det egentlig der på en iskald februardag der ikke engang sola greier å hoste opp en eneste plussgrad?

– Det skjer ikke så mye, men du skal vaere hjertelig velkommen til å lage en reportasje, lyder det Willylunt via telefonen etter at Varden har spurt om å bli invitert.

Har drevet i 32 år

Om et par måneder skal det yre med liv her. I påska braker det løs. Da skal det meste vaere til stell. Lysbryteren slås på. Det blir strøm og det blir vann, og folk strømmer til.

Men før det er det mye som må ordnes.

– Det blir jo litt snekring og vedlikehold om vinteren. Og så må det måkes snø. Og jeg reiser ofte innom for å sjekke at alt er som det skal vaere, sier Willy Brevig og viser oss rundt på det som er en helt annen verden – sammenlignet med hvordan det framstår om sommeren.

Han har drevet campingplassen i 32 år. Willy overtok da ansvaret etter foreldrene sine. På den tiden har det vaert en rivende utvikling. I dag kan han tilby frisørsalong med både hudpleie og fotpleie. På toalettene er det varmekabler over alt. Det er egen kiosk og festplass med scene og et stort partytelt. Brevig viser stolt fram fasilitetene.

Campingplassen har 30 oppstillingsplasser. Ikke alle stamgjestene greier å holde seg helt unna om vinteren. Da Varden er innom, møter vi en campingentusiast fra Klyve som er innom for å sjekke forholdene. En jentegjeng fra Lunde er innom «bare for å hente noe».

Så reiser de og vi er alene igjen. Sommerparadiset er også et vinterparadis.

– Har brukt alt som er kommet inn

Willy tar et magadrag av den friske og vinterlige sjølufta mens han kikker ut mot flytebrygga som går over til campingplassens egen øy. Alt sammen hører til en gård som bestefaren kjøpte i 1910. I 60 år har det vaert campingplass her.

Den dagen Willy trekker seg ut av driften er det nevøen som skal overta. Det har de bestemt og blitt enige om. Nevøen er med på driften i dag også. For Willy handler det mest om administrasjon og om å passe på at alle har det greit.

Som for eksempel når det er fest med servering av vafler, pølser og levende musikk. Da er det lørdagskveld i Brevigstrand.

Snart kan det også bli en kro der. – Vi håper å kunne åpne kroa til sommeren, men det er ennå noe som gjenstår, sier Willy og peker på det gule huset i strandkanten.

– Det må ha kostet mye å oppgradere campingplassen såpass?

– Jeg har brukt alt som har kommet inn. Hver eneste krone, sier han og smiler.

Det er kanskje overflødig å nevne slagordet hans, men vi gjør det likevel:

– Deres glede er mitt mål.

Nå kan våren og sommeren bare komme.