Det er sånn vi vil ha det, jo!

Den siste tidens vaerhendelser har bekreftet at det norske folk lever på en hvit løgn. Vi liker nemlig ikke snø, spesielt ikke der vi er. For nå er vi lei, og den som bare hadde vaert i Syden! Der er det for øvrig ganske mange. Nå kan vi ha det så godt, vi som har hevdet at Norge er et vinterparadis. Det rare er jo at den siste tidens vintervaer er nøyaktig det som mange betaler millionbeløp for å få. Jeg vil tro det er vanlig med snø rundt hytta på fjellet. Og i juni er det fortsatt så kaldt i fjellet at vi ville klaget hvis det var en marsdag på Tollnes. Det forventes derfor at de som mener 40 centimeter snø på Borgestad er et slit, ikke har et krypinn i Gausta-traktene – og på ingen måte synes det kjekt med trugeføre i mai.

Det er denne typen vintre vi har higet etter i det blåveisen har blomstret i desember. På 1970-tallet, da det muligens var fire meter snø på Sørlandet, hadde vi ingen fjernsynsprogrammer som viste hvor faelt alt var, med så vel sludd som motvind. Dessuten var vi i hovedsak innesnødd, så vi kom oss aldri ut for å se på elendigheten. Det kan dog virke som om hålka er blitt glattere og snøen mye tyngre bare på noen få tiår. På den andre siden tror vi nok at klaer og ikke minst skotøy er bedre, noe som ikke stemmer helt. En stakkar har vel aldri vaert så ofte blaut på beina som denne vinteren. Problemet er at de vanntette skoene er tette, men bare den ene veien. Utover. Når vannet pipler inn, slipper det ikke ut igjen.

Men fatt håp: Så fort snøen og sørpa er borte, kan vi begynne å klage på alt det som har ligget under snøen, til dømes søppel og hundeavføring. Samt all strøsanden som reddet oss fra beinbrudd og en krøkkete tilvaerelse.

Og så er det russen og dens spetakkel.