Vel mye selvskryt, Johansen
Nyutnevnt statssekretaer i Justisdepartementet, Knut Morten Johansen, har nylig hatt et innlegg der han skryter uhemmet av den borgerlige regjeringens satsing på og styrking av norsk politi siden høsten 2013.
Men la meg aller først få gratulere Knut Morten med å ha tatt spranget fra Skien Fengsel (som ansatt, ikke innsatt) og til statssekretaer. Det er ikke dårlig! Jeg har pratet med Knut Morten flere ganger, og han er en sympatisk kar som synes å ha beina godt plantet på jorda.
Men når det
er sagt, så må Knut Morten og resten av den øvrige ledelsen i Justisdepartementet dempe sin entusiasme og overdrevne skryting med adskillige hakk, ettersom skrytelisten til Knut Morten nesten var for god til å vaere sant. Og når ting høres for godt ut til å vaere sant, ja, da er det nettopp det.
Én ting statssekretaer
Knut Morten Johansen behendig hoppet bukk over i sitt innlegg, er å nevne at antall operative politifolk og patruljer ute i gatene de senere årene har gått dramatisk ned de fleste steder i landet. Og da hjelper det lite at Justisdepartementet slår seg på brystet og skryter uhemmet av at det er bevilget masse penger til nye helikoptere, nye datasystemer, nye biler, nye våpen, nye båter, nytt beredskapssenter etc..
For hva hjelper
det å pøse masse penger inn i politietaten, når pengene går til alt annet enn å ansette nye politifolk ute i distriktene. Det synes heller ikke å ha hjulpet saerlig mye at antall uteksaminerte studenter fra Politihøyskolens avdelinger i Stavern, Oslo, Kongsvinger og Bodø har økt betydelig de siste årene. Altfor mange politifolk har nemlig havnet innendørs og er bundet opp i administrative oppgaver som sterkt har svekket den synlige og operative delen av politistyrken i de 12 politidistriktene.
Grunnen til at
så mange har havnet innendørs, er mange såkalte «omorganiseringer» (som det så flott heter) som skal gjøre etaten mer «robust», effektiv og synlig. Hadde leserne av dette innlegget visst hvor mange politifolk som de siste 10 årene er blitt bundet opp i ulike administrative stillinger på politihuset på Myren i Skien, så hadde nok Valium-tablettene vaert tatt frem. Og hadde man i tillegg visst hvor få politipatruljer som er på hjul rundt i Telemark enkelte netter og helger, så hadde det vaert psykiatrisk neste.
Resultatet av så godt som hver eneste omorganisering de siste 20-30 årene har gitt stikk motsatt resultat av intensjonen, nemlig faerre uniformerte politifolk ute i gatene, faerre uniformerte politipatruljer, og et altfor stort antall lensmannskontorer som i disse dager er i ferd med å bli lagt ned i bygder, utkantkommuner og grisgrendte strøk. Statssekretaer Knut Morten Johansen bør kanskje rette fokuset mer mot Politidirektoratet, som har svulmet helt ekstremt de senere årene, og som har sikret seg verdifulle ressurser på vegne av de 12 politidistriktene.
Det heter så
prangende at alle kommuner skal nyte godt av en egen politikontakt. Jeg tar ikke mye feil om politikontaktene et par ganger i uka vil nøye seg med å ta telefonisk kontakt med kommunene for å høre hvordan det står til, men ellers holde seg innendørs på politistasjonen eller lensmannskontoret der det er mer enn nok å gjøre for å få unna administrative papiroppgaver (innberetninger, planer, statistikk, kurs) som etaten er blitt overlesset med. Og ved sykdom eller mangel på folk, så vil nok politikontakten vaere en av de aller første til å bli «inndratt» og pålagt helt andre oppgaver enn å reise ut til kommunene.
Foreningen Merpoliti (2012-2017)
satte gjennom 87 debattinnlegg i lokalavisene fokuset på hvilke konsekvenser den såkalte «Naerpolitireformen» vil kunne gi kongeriket Norge, ikke minst bygder, utkantkommuner og grisgrendte strøk.
Riktignok er hele
reformen fortsatt ikke iverksatt, men signalene er ikke til å ta feil av: Politidistriktene er sulteforet av mangel på penger til å ansette og lønne politiansatte ute i felten, og flere politimestere har for lengst spist opp siste rest av sine negler i ren frustrasjon. Isteden er størsteparten av pengene øremerket til husleie, lønninger, utstyr, kursing og kostbare biler. Vi får se hvordan det hele ender, etter at reformen har fått «satt seg» om noen år.