Likør-geriljaen

Våre pensjonister virker å vaere langt mer oppegående enn det nyere nyre-forsking så langt har vist. NAV-sjef Terje Tønnesen blir nå nedrent av trygdesnyltende 90-åringer i likør-rus.

De slår i bordet så snylteflesket disser og forlanger å bli akseptert som døgenikter og arbeidssøkende. Ifølge Varden har pensjonistene synkende moral. Men hvis det fortsetter slik er i hvert fall trygda stigende. Dette er et skrik om hjelp og et soleklart utslag av regjeringas nye sukkeravgift. Kamferdropsen er nå dyrere enn en akseptabel snadde med hasjisj. De som bygde opp landet tvinges ut i naving og det som verre er. Det neste blir at «den nye likøren» står utenfor polet og byr fram damaskduker og andre tjenester in natura. Nå som Frp er i regjering er det naturlig at det er markedskreftene som rår. En vin-vin-situasjon som Ulf Leirstein ville sagt det.

I Porsgrunn er kommunen opptatt av å stenge flest mulig kafeer, med unntak av ukulturhuskafeen på Ølvespeilet. Ordfører Roberto De Kåss er opptatt av å ha kort vei til kantina og da passer det greit å sponse kommunens egen kneipe med et par millioner. Kafeen kjører også et Kåssthold som er en ordfører verdig. Smørbrødene er så høye at bare de som er størst i kjeften kan gape over.

Ole Henrik Lia er ute av politikken i Porsgrunn – og ble slengt ut av bystyresalen på gullstol. Ikke siden Edvard VIII abdiserte fra tronen i England har det vaert så stor oppmerksomhet rundt en avgang. Det er nå ventet at både Varden og eventuelle andre lokalaviser må lyse ut stillingen som ny hakkekylling. Men det skal godt gjøres å hoppe etter Olemann i Lia, mannen som smilende lot seg mobbe ut av amatørpolitikken. Sofus er villig til å søke stillingen. Siden man allerede nyter redaktørens halve tillit, kan ikke fallet bli spesielt mye dypere. Jobben som hakkekylling avlønnes etter eget ønske, hvis vi skal følge Lias prinsipper. Det kreves minst fire styreverv der man ikke trenger å ofre en kalori. Til gjengjeld er det godt betalt. Egen klesgodtgjørelse og ikke minst dekking av renseriutgifter for å bli kvitt restene av råtne egg, tjaere og fjaer – og alt det andre som kastes fra bermen og hylekorene. Dessuten skal ordføreren jevnlig rykke ut og si at «Sofus har min tilnaermelsesvis fulle tillit og knapt nok det». Siden dette er en jobb med internasjonalt sus, blir den formelle stillingsbetegnelsen

eller

Odd er i ferd med å bygge opp et slagkraftig lag, på høyde med det beste på Klyve. Riktignok greier ikke Daffen Fagermo å få tak i sprek, ballsparkende arbeidskraft, men det er nok av pensjonister som kan tenke seg å avbryte en hektisk tilvaerelse. Geir Karlsens agenter skal ha vaert observert i villastrøket – og står klar til å signere for fire nye år. Også Henrik Ibsen og Hjalmar Johansen blir sett på som unge og lovende i Fagermos øyne. I det minste ville det fått fart på draktsalget og trukket en gjeng kinesere til landet.

I neste utgave av Sofus serverer vi oppskriften på hakkekylling à la Lia. Den skal serveres med subsidiert ildtang på ukulturhuskafeen. Ta med Bergbys sennep og smekke. Og sørg for å ha litt malurt i begeret. Bordbestilling ikke ønskelig.

Ordfører Roberto de Kåss er opptatt av å ha kort vei til kantina og da passer det greit å sponse kommunens egen kneipe .....