Ansatte i finans ble lønnsvinnerne i fjor
De fleste fikk en lønnsvekst på rundt 2,5 prosent i fjor, mens ansatte i varehandelen fikk 3 prosent og i finans 3,8 prosent lønnsøkning.
Det viser ferske tall fra Teknisk beregningsutvalg (TBU), som ble lagt fram av utvalgets leder Ådne Cappelen mandag.
Nøkkeltallene for fjorårets lønns- og prisvekst fra TBU danner grunnlaget for årets lønnsoppgjør.
Ifølge TBU var lønnsveksten på 2,5 prosent i gjennomsnitt i fjor. Ansatte i staten fikk en lønnsvekst på 2,3 prosent, mens veksten var 2,5 prosent i kommunene. Lederlønningene har hatt en vekst omtrent på snittet.
Det betyr at lønnsmottakere med årslønn og en lønnsvekst på snittet, har fått en vekst i reallønn på 0,9 prosent etter skatt.
- Frontfagsmodellen fungerer
Lønnsoverhenget til 2018, som vil si ettervirkningene av forrige lønnsoppgjør, er foreløpig beregnet til 1,1 prosent i industrien samlet i NHO-området. For de største forhandlingsområdene varierer anslagene fra 0,6 til 1,4 prosent.
– Veksten var som ventet. Når vi treffer så bra, samtidig som de andre store forhandlingsområdene følger opp, viser det at frontfagsmodellen fungerer som den skal, sier direktør for arbeidsliv i NHO, Nina Melsom, i en kommentar.
Nye grupper inn i varehandelen
Gruppene som fikk aller best lønnsutvikling i fjor, var finansbransjen med en vekst på 3, 8 prosent og varehandelen med 3 prosent. For administrerende direktører i finans- og forsikringsbransjen økte lønnen med hele 5,8 prosent i fjor. Cappelen sier han ikke har en god forklaring på hvorfor bank – og finansnaeringen drar fra de andre gruppene.
Lønnsveksten i varehandelen mener han kan forklares med strukturelle endringer i bransjen.
– Man har gått ned i antall butikkansatte og fått mer av en annen type sysselsatte knyttet til internetthandel. Det ansattes nå flere folk med høyere utdanning i varehandelen enn før knyttet til disse endringene, uttalte Cappelen.
Rapporten viser at lønnsforskjellene mellom kvinner og menn er redusert fra 2016 til 2017 innen varehandel og ansatte i kommunene, mens det for andre områder var noe økte lønnsforskjeller. I fjor utgjorde den gjennomsnittlige lønnen for kvinner 88,1 prosent av den gjennomsnittlige lønnen for menn for alle heltidsansatte. For heltids- og deltidsansatte samlet var kvinners lønn 86,7 prosent av menns lønn.
Lønnsforskjellene i befolkningen har ikke endret seg betydelig siden 2015, men forskjellene økte over tiårsperioden 2006 til 2015, oppsummerer rapporten.
Kulda gir usikkerhet
TBU anslår at konsumprisen vil vokse med rundt 2 prosent fra 2017 til 2018 mot 1,8 prosent i fjor. Det betyr at ansatte i snitt må få en lønnsøkning på over 2 prosent for å få mer penger å rutte med. NHO og Norsk Industri har allerede varslet at de mener det er rom for en reallønnsøkning i årets oppgjør.
Usikkerheten i prisvekstanslaget for 2018 er spesielt knyttet til utviklingen i kronekursen og energiprisene framover. Saerlig kulda gir stor usikkerhet, fastslo Cappelen.
– Mye kulde kan gi store overraskelser. Da vi startet i februar, hadde vi et anslag på strømprisene som vi gradvis har justert opp, for å si det sånn. Det er litt sånn Tobias i tårnet, konstaterte Cappelen.
(NTB)