En av de hjemmefronten drepte

Den 16.2 hadde Varden en artikkel om Reidar Resen Mandt, «NS-agenten som meldte sin egen bror».

Det nevnes at han før det meldte seg ut av Nasjonal Samling. Det var en fordom mot NSmedlemmer at de skulle vaere angivere. Det var bare 3-4 prosent av NS-folk som ble dømt for angiveri. En del av dette var tilfeller der NS-folk hadde snakket med hverandre, «uten at det fikk følger».

Deterogså eksempler på at «dokumentasjon» på angiveri ble produsert etter frigjøringen. NS-folk oppfattet seg som dem som lovlig arbeidet for landsmenns interesser overfor tyskerne. De opplevde motstandsbevegelsen som motstand mer mot NS-folk og deres barn enn tyskerne.

Norgesrekord i angiveri var på Kjesäter i Sverige, der angiveri var obligatorisk for norske flyktninger til Sverige. Ett resultat var «Liste nr. 1». Den ble brukt som utgangspunkt for arrestasjoner ved frigjøringen. Listen ble offentliggjort i 2014, og inneholder mye sladder.

Det Reidar Resen Mandt skulle ha fortalt videre, var «planer om å brenne knottfabrikken og tjaerebrenneriet på Dalen.» Det ville vel skade lokalbefolkningen, og absolutt ikke tyskerne.

Motstandsbevegelsen i Telemark hadde også utført alvorligere forbrytelser enn slik sabotasje. Så det var kanskje ikke så rart at man brukte de metoder man kunne for å hindre ulovligheter (=illegale handlinger).

Da Mandt ble kidnappet i slutten av oktober 1944, var allerede to politimenn fra Skien kidnappet og drept. Alfred Richard Jensen ble likvidert 25.2.1944, Normann Johnsen forsvant kort tid senere.

I likhet med Mandt ble heller ikke de funnet igjen, så de kunne få en normal begravelse. Det var i høy grad politifolk/lensmenn som ble likvidert.

I Danmark var det lovløse tilstander/politiløs periode fra 19. september 1944. I Norge var det over 100-150 likvideringer og andre drap av motstandsbevegelsen. I Danmark var det 350-400. I begge land var det flest likvideringer i april 1945.

Karl Stiansen var AT-offiser. Han ble skutt ca. 20.10 1944 på veien mellom Ulefoss og Lunde i forbindelse med at Hjemmefronten trengte AT-uniformene som var i bilen han var i.

Til tross for at både den illegale avisen «Fritt Land», og «Norsk Tidend», London, og omgivelsene den gang gikk ut fra at dette var en likvidasjon, blir det nå regnet som «uhell».

Holla Sparebank ble ranet 7.9.1944. Heldigvis gikk det ikke så ille der som i Eiker Sparebank i Hokksund 10.8.1944. Kassereren forsto ikke at det var hans nasjonale plikt å utlevere kassen. Thomas Holm fikk et skudd i magen og døde etter en uke. Han ble 63 år.

NS-folk oppfattet seg som dem som lovlig arbeidet for landsmenns interesser overfor tyskerne

Det verste som var skjedd før oktober 1944 var senkingen av Tinnsjøfergen DF Hydro 20.2. 1944. 18 mennesker omkom, derav 14 nordmenn. Den yngste var 4 år.

Jomar Brun, professor Tronstads medarbeider på Rjukan og i London, ga Tronstad beskjed i juli 1942 om at tyskerne ikke hadde planer om å lage kjernefysiske våpen, men kjernekraftverk.

Det meste av lasten på fergen var svaert fortynnet tungtvann. Men det fantes 4 fat på hver 160 l med konsentrert tungtvann. De var ikke fulle, fløt opp, og kom velberget til Tyskland. (Se Jomar Brun: «Brennpunkt Vemork 1940-45»).

I tillegg til disse 22 nevnt ovenfor ble en tysker og 10 nordmenn i Telemark eller telemarkinger drept av motstandsbevegelsen mellom april 1941 og 9.mai 1945.

Inger Cecilie Stridsklev