Småspising tar o ver for måltider
Müslibarer, smoothies, mat i farta, energipåfyll og en håndfull nøtter – den globale trenden med spising mellom måltider griper om seg – også i Norge.
Flere analyser og undersøkelser viser at småspising mellom de tradisjonelle måltidene øker verden over. Såkalt snacking, for eksempel i USA, kan ta helt over for måltider for saerlig unge forbrukere. I rapporten «Snack Attack»i 2014 slo analysebyrået Nielsen fast at saerlig markedet for sunn snacks er stort. To år senere rapporterte Hartman Groupi USA en dreining fra store til mindre mellommåltider, fra ren kosemat til sunnere alternativer og fra snop til frukt og grønnsaker, selv om søtt og usunt fremdeles er størst. 90 prosent av amerikanerne småspiste mellom måltidene mange ganger hver dag og 7 prosent av disse igjen spiste ikke tradisjonelle måltider lenger, de bare «snacket» seg gjennom dagen.
Spisepause
Også i Norge er utvalget av mat og drikke som mellommåltider økt, og det inntas mer energi utenom de store måltidene. I Europa er det frukt, yoghurt og grønt som er mest populaert å legge til.
– Det er saerlig de yngre som gjør dette, da disse spiser mer på farta. Vi ser også en tendens til at folk faktisk får i seg mer mellom måltidene enn hva de sier og tror at de gjør. Det kan ha å gjøre med hva vi forbinder med begrepet «snacking». I Norge forbinder vi dette med å spise noe usunt, og ikke som det er definert: Alt som spises eller drikkes mellom måltidene, eller som en erstatning for eller i tillegg til et måltid, sier kommunikasjonsrådgiver Veronika Skagestad i TINE til NTB.
Kalorier lett å glemme
Dermed er det også fort gjort at man uforvarende får i seg mer enn man tror. Fruktfatet står framme, vi tar med oss en caffe latte på veien og etter trening fyller vi på med en energibar eller proteindrikk. I undersøkelser fant TINE at folk ikke tenkte på slikt som mellommåltider. Men selv om det ikke er direkte
usunt, er også dette energikilder.
Gjør det noe?
Spørsmålet er om småspisingen også i Norge kan overta for måltidene. Professor i ernaering ved Folkehelseinstituttet KnutInge Klepp tviler på det. Han har imidlertid merket seg innføringen av mellommåltid, for eksempel at det er blitt vanlig for barn og unge å spise mellom lunsj og middag.
– Ernaeringsmessig spiller det ikke så stor rolle om man spiser tre eller seks ganger om måltider om dagen. Det viktigste er at man planlegger og sikrer at måltidene samlet sett dekker behovet og ikke gir for mye energi. Vi ser for eksempel at de som hopper over frokosten hjemme, ofte velger mer usunne alternativer seinere på formiddagen, sier han.
Mumse mumse
Et av funnene i Norge har vaert at 1990-tallets røykepauser er erstattet av drikkepauser, der folk drikker selv om de ikke er tørste og småspiser uten å vaere sultne. Det er kos, det er sosialt, og velstandsutviklingen gjør at vi har råd til det, viser Norske Spisefakta fra Ipsos fra 2015.
– En av de viktigste årsakene til at vekten sakte, men sikkert øker i befolkningen er nettopp denne konstante tilgangen til snacks, som bidrar med ekstra energi utover det vi egentlig trenger. Spiser man tre-fire måltider om dagen har de faerreste behov for ekstra snacksmåltider, påpeker Klepp.