Mange nordmenn får trøbbel ved rentehopp
Aldri har nordmenn hatt mer gjeld, og aldri har rentene vaert lavere. Renteøkning på over 1 prosentpoeng kan gi én av fem trøbbel med lånet, viser undersøkelse.
– Det er bekymringsfullt. Med dagens rekordlave renter burde de fleste av oss tåle en solid renteoppgang, noe som også er forutsetningen for å få boliglån, sier Nordeas forbrukerøkonom Elin Reitan.
– Vi skal ikke se bort ifra at renten vil doble seg på sikt, legger hun til.
Undersøkelsen som YouGov har gjort på oppdrag for Nordea, avdekker at 3 prosent av de 772 respondentene som har boliglån, ikke tåler en renteøkning ut over dagens nivå. 17 prosent oppgir å kunne tåle en renteøkning på 1 prosentpoeng eller mindre.
Vel én av fem tåler en renteoppgang på mellom 1,5 og 3 prosentpoeng, mens nesten én av fem tåler en renteoppgang på mellom 3,5 og 5 prosentpoeng, ifølge undersøkelsen.
Totalt deltok 1.036 personer i undersøkelsen.
Regner ikke på rentehopp
Bankene skal ikke innvilge lån med mindre låntakeren tåler en renteøkning på minst 5 prosentpoeng.
I samme undersøkelse kommer det videre fram at over halvparten av respondentene med boliglån ikke har regnet på hva en renteoppgang vil betyr for økonomien deres.
– Det er et paradoks at så mange medgir at de ikke tåler en renteoppgang, men ikke tar seg bryet å regne på hvordan en renteoppgang vil påvirke økonomien, sier Reitan.
I en lignende studie like før jul som Respons Analyse gjorde for Sparebank 1, oppga 27 prosent av dem som har boliglån, at deres økonomi vil tåle en renteøkning på 5 prosentpoeng eller mer.
7 prosent svarte at de ikke tåler høyere boliglånsrente enn i dag, og en like stor andel at de tåler en økning på inntil 1 prosentpoeng.
Varsler renteøkning
Norges Bank og de store analysemiljøene her til lands har for lengst konkludert med at rentebunnen er nådd. De fleste prognoser peker i retning av en renteheving ved utgangen av 2018 eller tidlig neste år.
Hovedårsaker er bedre tider for norsk økonomi og renteoppgang internasjonalt. DNB Markets anslår i sin siste prognose at styringsrenten gradvis vil øke til 1,75 prosent mot slutten av 2020.
Samtidig har norske husholdningers gjeld fortsatt å øke kraftig de senere årene. Nesten 900.000 husholdninger har nå en gjeld som er tre til fem ganger større enn disponibel inntekt, ifølge Finanstilsynet.
Finanstilsynet har flere ganger regnet på hvordan kraftige renteøkninger vil påvirke gjeldstyngede, norske husholdninger.
– Dersom rentene på bankinnskudd og gjeld øker med 4 prosentpoeng, vil rentebelastningen stige markant, konstaterer tilsynet i sin siste rapportom finansiell sårbarhet før jul.
For en husholdning med gjennomsnittlig inntekt, formue og gjeld i aldersgruppen 30–39 år, vil en renteøkning på 4 prosentpoeng føre til en kraftig økning i rentebelastningen, fra 11 til 23 prosent.
I et tilsvarende eksempel for en husholdning med en gjeldsbelastning over 500 prosent, vil rentebelastningen stige fra 21 til 45 prosent. Det innebaerer altså at nesten halvparten av inntekten etter skatt går til å betale renteutgifter på gjeld.
Vi skal ikke se bort ifra at renten vil doble seg på sikt.
Elin Reitan, forbrukerøkonom i Nordea
▶ Kristian Skårdalsmo, NTB