80 bedrifter står i kø
Naermere 80 bedrifter vil inn i industriparken. – Hadde de kommet i dag, ville det ikke vaert plass, sier Sverre Gotaas.
Det er 80 bedrifter fra før. Nå kan de bli 80 til. Fra bitcoin-selskaper til mindre kraftkrevende bedrifter. Alle vil de til industriparken på Herøya.
– Ja, vi er attraktive, sier administrerende direktør Sverre Gotaas. Han har mellom 70 og 80 bedrifter på lista over dem som snuser på en plass i Norges største industripark.
Selskapene er lokale, nasjonale og internasjonale. Noen enmannsbedrifter, men de fleste større enn det.
– Snittet ligger vel på mellom ti og 20 ansatte, sier han. –Hvorfor vil de til Herøya? – Noen trenger strøm, andre plass. Det vi ser er at industripark-begrepet er i ferd med å endre seg. Da er det viktig å vaere åpen for ny industri, sier han.
Fylle ut nordre felt
Parallelt med å få ny industri inn porten pågår jobben med å fylle igjen deler av Gunneklevfjorden for å gjøre plass til kontorer og mer industri.
Etter arbeidet med kartleggingen av sjøbunnen, er planen å fylle ut det nordre feltet. Dette er et felt på mellom 90 og 100 dekar. Steinen som skal benyttes er stein Nye Veier ønsker å kvitte seg med. Så når feltet er fylt ut med stein, gjenstår jobben med å dekke til fjordbunnen. Etter all sannsynlighet vil Hydro bli pålagt dette av Klima og forurensnings direktoratet (Klif).
Leverer tunnelmasse
– Arbeidet med kartleggingen
av sjøbunnen er i gang denne uka, sier Gotaas. Han legger til at industriparken har en intensjonsavtale med Nye Veier om levering av tunnelmasser fra E18 på strekningen Rugtvedt–Langangen. Foreløpig er det kun stein til å dekke til det nordre feltet som vil bli liggende inntil den utfyllingen der Norsk Jernbanedrift har bygget sitt kontorbygg.
– Vi jobber i tråd med reguleringsplanen fra 2013. Planene i første omgang er å dekke til ett felt i fjorden, sier Gotaas.
Hvem skal vaere hvor
Utfylling s prosjekt eter kostnadsberegnet til flere titalls millioner, og fortsatt er det ikke gjort et endelig vedtak om industriparken vil gå for prosjektet.
– Vi må finne ut om det er økonomisk baerekraftig, sier Gotaas. Velger de å vende tommelen opp for prosjektet vil det antakeligvis bli noen endringer med tanke på hvilke selskaper som vil bli plassert innenfor gjerdet og hvilke som blir plassert utenfor.
– Noen av de selskapene vi har på innsiden hadde passet bedre utenfor, mens tunge industriaktører som skal bygge nye produksjonslokaler bør bygge på fjell, sier han.