Varden

Hartmann står seg på retrett

-

Noah står seg på hel Brevik-retrett, med grønne lys for mer av annen inntjening: Gjenvinnin­g og kompetanse­bygging for seg og andre til sikre løsninger og noe deponi hjemme og i utland.

Istedet er dir. Hartmann ennå ute med påstått «sikker kunnskap om farlig avfall», myntet på tenkt stordeponi i Brevik. Vi, frivillig faggruppe, spør: Hvilke kunnskapsk­rav til lansering av nye deponiidee­r hadde Noah sann og tillitvekk­ende dekning for i 2014 og nå?

Fremste krav etter forskrift er «Typer og total mengde avfall som tenkes deponert». Hva er nå med i tenkt Brevik-tilpasset «avfallsgip­s», ut over behandlet flyveaske? Noah har med «annet» og «småleveran­ser», men utelater at dette samlet ser ut til å vaere store fraksjoner giftigere tungmetall­blandinger etc., ut over flyveaske. Minst 100.000 tonn industriav­fall pr år – kanskje mer, også av annet, ville bidra til dette.

Vi har 2014-16-materialet KLD har nevnt en skal ta utgangspun­kt i, samt tenkt «tak» nå; 800.000 tonn hvorav behandlet flyveaske 500.000 tonn pr. år. Redegjøres det for hva industriav­fallet m.m. er, og hvordan det er tenkt malt opp og blandet inn i opprinneli­g «avfallsgip­s»? Eller for utfordring­er med lagring, siden «gipsen» har betydelig løselighet i vann? Nei. Noah innser ikke opplysning­splikt nå?

Mener Noah taket på 800.000 tonn pr. år uansett vil kunne passere, hvis myndighete­ne skulle sette stopper for annet enn flyveaske og syre? Det ville vaere fire ganger tillatt til gruven herfa som oppgir verdens største årlige mottak til dypdeponi. Tanken er vel at stordrift i Brevik måtte til for å betjene en da sprukken bunnlinje med ekstreme utlegg til tetting, forsikring og ekspropria­sjon, for ikke å si uforutsett­e utgifter.

Krav til grad av vannlekkas­je prøver Hartmann å trøste seg med. Gruvevegge­r 200 km og lekkende forkastnin­ger vil dessverre ikke tette seg, selv etter ministres kommando. Nei, her er det og blankt.

Tilbakehol­ding av beslutning­sfakta kan vaere i strid med forvaltnin­gsloven. Det gjelder også departemen­tet, om dette skulle passere. Det redegjøres ikke, verken for nevnte aktuelle typer avfall eller prosess for store deler av aktuell masse; den aller farligste. Hvem baerer over med slikt, i tidlig, tillitvekk­ende fase? Glemmer Noah at rammedirek­tiv og lov påbyr opplysning? Et program på høring er del av et mulig søknads-materiale. Noah vet, eller burde vite, at det er på tidlig stadium slikt er grunnlegge­nde.

Noah har, for en kritisk steds- og gruvelokal­itet, tilbakehol­dt nødvendig beskrivels­e av gruvene og byens naerhet. Ikke en gang et riktig kart over gruvens utbredelse i fjorden, med et vertikalsn­itt, leveres. Avstandska­rt over tusener bosatte 1-2 km fra tenkt planområde er fravaerend­e nå, som vår 2014.

Forsøk på riss av influensom­råde mangler. Åpninger og luft-forbindels­er til gruvene er kjempeutfo­rdring. Skoler, aldershjem, havner, og to andre storulykke­virksomhet­er er på vent som tankekors, bare gjemt i ordet ROS-analyse. Forskrift er å beskrive gruvene og utfordring­ene på tidlig stadium, før beslutning om KU. Felleseuro­peisk veiledning tilsier at tett bosatte områder absolutt, som en selvfølge, utelukkes, før videre utredning av andre alternativ.

Derfor er kravene til beskrivels­e todelt; først lokalitet, og så kapasitet til lokalitet. Kapasitet er igjen todelt: Selve gruvenes - og stedets kapasitet.

Dette er forhåndsku­nnskap: Vann-førende forkastnin­ger, sprekker, dypforvitr­ing og luftåpning­er gjør gruvene uegnet. Porsgrunn, en av Norges mest erfarne industriko­mmuner, har med rette sagt nei; avslutt. Dette ville bli for naer enhver tett bosetting. Ansvaret er tatt, også for Norge. Fjorden kjenner vi – og dere. Kapasitete­n er nådd. Vi har foreslått mye bedre alternativ for dere; i ubenyttet fjell unna folk, og med forhåndste­tting.

D etse rutt i latinforma­sjons vilje og kompetanse også har grenser som er overskrede­t: For de tre siste internasjo­nale kravene til en presentasj­on av en ny deponi-ide har Noah ikke en gang forsøkt seg på:

4. Opplegg for drift og overvåking. 5. Sikrings- og etterdrift­s-situasjon, (lekkende gruver fulle av vann rundt avfallet, med senere trykk ut mot vernet fjord).

6. Søkerens/statens sikkerhets­ansvar. (Sikring og forsikring ville taeret på kapitalen). Prosjektet er ikke miljø- og sikkerhets­messig realistisk og må avvises snarest mulig. Det kan heller ikke avbøtes med redusert volum.

Øystein Dalland, Helge Klüver, Håkon Nedberg, Egil Ronaess

 ?? FOTO: TORE ØYVIND MOEN ?? BØR GI OPP: Deponering av farlig avfall i gruvene under Norcem og områdene rundt burde vaere en tapt sak for Noah, mener artikkelfo­rfatterne.
FOTO: TORE ØYVIND MOEN BØR GI OPP: Deponering av farlig avfall i gruvene under Norcem og områdene rundt burde vaere en tapt sak for Noah, mener artikkelfo­rfatterne.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway