Ikke misoppfatninger eller feilinformasjon, statsråder

Olje og energiminister Terje Søviknes og utenriksminister Ine Eriksen Søreide hevder i sin kommentar i Varden den 23/2 at diskusjonene om ACER har vist at det er en del misoppfatninger og feilinformasjon ute og går om ACER hos motstanderne som de med sin kommentar ønsker å rydde av veien.

Dette er en klassisk fremgangsmåte for å hevde at motstanderne er uinformerte og ideologisk hjernevasket i sin motstand mot ACER for selv å kunne hevde at man med sitt ideologiske trangsyn, ekstreme pro-EU-holdning og overfladiske behandling av realitetene om ACER står for den hele og fulle sannhet som folket bør ha tillit til.

Norges nåvaerende eksport til EU av kraft er basert på interstatlig samarbeid, og er noe helt annet enn ACER. Ved interstatlig samarbeid har Norge kontroll over produksjon og eksport av kraften. Ved ACER mister Norge selvrådretten over produksjonen og eksporten av kraften. ACER har derfor ingen positiv verdi for Norge, bare negativ.

ACER utarbeider lover og regler på energiområdet. Regler som vi vet vil bli mer inngripende i Norges selvrådrett da EU-reglene og lovene er dynamiske. Norge får heller ingen stemmerett i ACER, og dermed ingen innflytelse. Direktivene fra ACER går til det nyopprettede EU-forvaltningsorganet RME via ESA. RME skal kamufleres som et norsk forvaltningsorgan under NVE.

RME skal imidlertid vaere totalt uavhengig av politiske myndigheter. Dermed mister i realiteten NVE og politiske myndigheter sin makt over forvaltningen av norske kraftressurser. Den makten blir helt og holdent overlatt til EU og RME.

Når Søviknes og Søreide viser sånn rørende omsorg for Grunnloven så er det høyst merkelig at de sterkt motsetter seg å bruke Grunnlovens § 115 da det her helt klart dreier seg om en myndighetsoverførelse til EU over norsk kraftforvaltning og produksjon.

Søviknes og Søreide forsøker å vri saken bort fra det ACER egentlig dreier seg om. ACER dreier seg ikke om eierskapet til kraftselskapene og kraftressursene, Det dreier seg om kontrollen over forvaltningen, produksjonen og eksporten av kraften. Det mister Norge kontroll over ved ACER og RME. Så enkelt og åpenbart er det.

Med denne makten over norske energiressurser ønsker selvfølgelig EU at Norge skal eksportere mest mulig kraft for å få ned kraftprisen i EU til fordel for sin egen industri, og da vil RME kunne pålegge Norge å legge flere utenlandskabler. Hvis imidlertid kommunene og fylker som eiere av kraftverkene heller ser det i sin egen interesse å pålegge kraftverkene at de først og fremst sikrer tilstrekkelig kraft til rimelige priser til sin lokale industri, kommunale virksomheter samt sine innbyggere mot høye strømregninger, samt kreve at man til en hver tid har tilstrekkelig med vann i magasinene for å sikre seg mot variasjoner i nedbøren og dermed for store prisutslag, vil dette stride mot EUs interesser og kraftselskapenes eget ønske om mest mulig eksport og høyest mulig profitt. Eierne av kraftselskapene kan derfor komme i konflikt med ledelsen i kraftselskapene for med ACER vil EU og ledelsen i kraftselskapene stå sammen.

Siden man ved ACER ikke kan ta hverken lokale eller nasjonale hensyn er det EU og ACER som alltid vil gå vinnende ut av slike konflikter. Det er ikke utenkelig at interessekonfliktene mellom Norge og EU ved å tilknytte seg ACER kan bli så store når norske borgere får oppleve konsekvensene at EU vil kreve en hånd på rattet i kraftselskapene. Da blir det krig med velgerne.

Thor Krefting Nissen