Ap og energipolitikken

Arbeiderpartiet prøver nå å komme kritikerne mot EUs energiunion i møte.

Aps gruppestyre vedtok 14. februar å oversende regjeringa nye krav som må vaere oppfylt for at partiet skal kunne gå inn for EUs tredje energipakke, der energibyrået Acer er en viktig del av.

Krav 1: Minst 2/3 av vannkraftressursene skal vaere offentlig eie. Krav 2: Våre olje- og gassressurser er det norske folks eiendom og skal komme hele samfunnet til gode. Krav 3: Norge skal ha selvstendig kontroll over alle viktige avgjørelser for energitryggheten i landet, f.eks. de som gjelder industrien. Krav 4: Avgjørelsen om nye utenlandskabler skal fremdeles vaere en suveren avgjørelse fattet av Stortinget og de skal vaere samfunnsøkonomisk lønnsomme. (Merk dere fattet av Stortinget.) Krav 5: Statnett skal eie og drifte alle framtidige mellomlandssamband. Dette skal inn i energiloven. Krav 6: De såkalte flaskehalsinntektene skal fremdeles kunne gå til å redusere nettariffene og til å vedlikeholde og bygge ut det norske strømnettet. Krav 7: Norsk fornybar kraftproduksjon skal bidra til økt verdiskaping og sysselsetting i Norge og til å erstatte fossil energi med fornybar energi.

Jeg vil påpeke at i krava står det ingen ting om Grunnlovens § 115 som krever 3/4 flertall. Etter mitt syn dreier derfor dette seg om politisk «lureri». Vil Ap også gå for simpelt flertall?

Konklusjon: Når APs energipolitiske talsperson, Espen Barth Eide, og partiet stiller disse krav, er dette en politisk manøver som ikke er til troende. Ap bruker nå samme taktikk som under EU-kampen i 1994 der høyresidas flertall i partiet var i overtall. Heldigvis ville det norske folk det annerledes den gang gjennom en folkeavstemning. Det burde det vaert denne gang også i en så viktig sak der vi kan risikere suverenitetsavståelse.

Våre folkevalgte er ikke kompetente til å avgjøre dette, hvilket vi har fått bevis på gjennom retorikken. Aps «spill» er mistenkelig. Det er nemlig sånn at det til enhver tid er Stortinget som bestemmer. I denne saken har regjeringa (H, Frp og V) sammen med Ap flertall for ACER.

Dersom Ap virkelig hadde vaert mot EUs energiunion, som jo er i samsvar med Grunnlovens lover og regler, hadde de ikke tatt seg bryet å med å oversende regjeringa disse krava. Derfor er det all grunn til å vaere skeptisk til Aps agenda. AUF har forstått det, de går mot EUs energipakke. Det kunne Ap også gjort umiddelbart. (Fortsatt har ikke Ap klart å «hjernevaske» de unge AUF-erne).

Hva gjør Aps stortingsgruppe nå? For meg virker det som om partiet er redd for for å gjøre noe som virker å vaere EU-kritisk. Det har Barth Eide avslørt når han sier at Ap ikke tror krava vil bli utfordra av EU. Hvorfor ikke?.

Dersom Ap vil ut av den hengemyra de er inne i, må de distansere seg mer fra Høyre så det blir et klarere skille i politikken. Da kan de vinne velgere igjen. På tide de forstår det nå og samtidig tar «laerdom» av sosialdemokratene (SPD) i Tyskland som har den laveste oppslutning på 131 år. Ap er i samme situasjon når de ikke lenger vet hva de vil. Dersom de ikke går inn for landing, kan de risikere å begå politisk selvmord.