Til kamp for «villmarka»
NRK-veteranen Arnulf Møllerstad (70) har kastet seg inn i kampen for Borgeåsen.
▶ I over 30 år serverte han NRKs radiolyttere «Friluftsmagasinet». Nå går Arnulf Møllerstad (70) til kamp for Borgeåsen der grunneiere ønsker å bygge boliger og kafé. Møllerstad mener Skien og Porsgrunns politikere må tørre å sette grenser – og gjøre naturperla til en interkommunal «nasjonalpark.»
– Den må ikke rikkes!
Bare kruttsterk bålkaffe mangler når den pensjonerte veteranen Møllerstad vender tilbake til sitt rike for å prate om den lokale villmarka som nå trues av nedbygging.
Her har den gamle sjefen for lyttersuksessen Friluftsmagasinet vaert utallige ganger før.
Her har han kokt og drukket litervis med bålkaffe og laget et utall timer radio for flere millioner lyttere.
– Skal vi gå til Monsens plass? Møllerstad knegger og sikter til den gangen han intervjuet Lars Monsen borti hogget mens det knitret fra bålet og ble slurpet koffein fra velbrukte krus. Undertegnede journalist var med på lasset og kjenner den gode kaffesmaken fortsatt. Nesten, i hvert fall.
Bamsens engasjement
Det er drøye tre år siden Arnulf gikk av lufta. Men lufta har ikke gått ut av ham. Bamsen sover ikke. I et innlegg i lokalavisene forklarte 70-åringen hvorfor det er så viktig å redde Borgeåsen.
– Her kan vi ha en opplevelse av å gå i en natur som er noenlunde intakt. Da får du villmarksfølelsen, sier Møllerstad.
Må stanses
Planene om å bygge ned deler av Borgeåsen må stanses for enhver pris, mener han.
– I denne typen saker bør staten bestemme mye mer. Jordvern og friluftsinteresser må settes alle øverst, sier han og sikter til det presset som kommunene ofte gir etter for i slike saker.
– Når en ordfører får en forespørsel fra pengesterke folk, så kan han kanskje si nei. Men så sier de pengesterke folka at de da heller går til nabokommunen. Og hva skjer da? Jo, de får det som de vil likevel. Til slutt. Sånn er det blitt over alt. Arbeidsplasser og økonomi kan de måle i kroneverdier. Det er ikke lett å måle den nøyaktige verdien av intakt natur, sier Møllerstad.
Står utenfor naturen
Han mener byggekåtheten kan vaere et utslag av at mennes- kene fjerner seg stadig mer fra naturen.
– Vi er ikke lenger en del av den. Vi står på utsiden og betrakter oss som naturens herskere. Det betyr at vi tror vi kan gjøre som vi vil med dyra og naturen.
Selv har han stor glede av å ha en fot innenfor dyrenes rike – og ikke minst det å vaere til dels sjølberga.
– Jeg fisker en del. Jeg jakter litt, men ikke veldig mye. Hjemme dyrker jeg tomater. Det å sette seg ved et middagsbord og forsyne seg av det man har skaffet selv, betyr veldig mye for meg.
Vi lager middagen din
Møllerstad har i den anledning tatt med en brosjyre fra en butikkjede. Han vil vise hvor langt det har gått: Butikkjeden forteller hvordan den lager middagen for deg.
– Er vi blitt så hjelpeløse at vi ikke engang greier å lage maten vår selv? Har vi det så travelt?
Han går også løs på noen individers syn på rovdyr–og framstillingen av ulver som lystmordere.
– Hvis du har gått alene på Hardangervidda i fjorten dager uten mat og kommer til et høyfjellshotell med en bugnende buffé, så er det naturlig å spise av maten. En sulten ulv som har gått uten mat vil selvsagt se på en saueflokk som sin buffé. Og så har du det bedraget om at ulven er farlig for mennesker. Det blir gjentatt og gjentatt. Vi blir ikke kvitt det. Men sannheten er at sist gang et menneske ble drept av ulv var i 1800.
Passer midt i Borgeåsen
Når engasjementet er stort, hopper Arnulf Møllerstad temamessig fra tue til tue. Vi styrer ham trygt tilbake til Borgeåsen, der han gjentar en gammel fanesak.
– Vi setter en passer midt i Borgeåsen. Den bør streife NRK i den ene ytterkanten. Alt innenfor der skal ikke rikkes, sier han.
Han er perlevenn med traerne. Da hans egen eks-arbeidsplass NRK for noen år siden søkte om å hogge ned skog for å bedre utsikten mot byen, spurte pressen hva han mente om akkurat den saken. Friluftslivets mann kunne da fortelle at «jeg har gått der i 30 år, og de buskene har ikke stått i veien for meg.»
Akkurat nå er det utbyggere, Holta-familien i Skien, som mener deler av naturen i Borgeåsen står i veien for utbyggingen. De eier store deler av friområdet, men vil også handle med NRK for å overta deres eiendom.
– Da tror jeg at det blir sånn,
at hvis man først har begynt å bygge der, så kan man fortsette å bygge enda mer. Det ene tar det andre.
– Hva med en kafé på Dansesletta, hadde ikke det vaert kjekt å kunne sitte der og kose seg med vafler og kaffe slik utbyggerne har foreslått?
– Nei. Folk skal kose seg. Men vi trenger ikke en kafé for å gjøre det. Det må fortsatt vaere noen steder der vi kan ta med ryggsekk, nistepakke og termos.
Nasjonalpark?
Møllerstad mener det tryggeste vil vaere om Porsgrunn og Skiens politikere lager markagrenser og freder det som er igjen av Borgeåsen.
–Da kan kommunene forvalte det som en interkommunal «nasjonalpark».
Stadig dukker det opp turgåere, med eller uten bikkje. En av dem er Asbjørn Johnsen. Han stopper opp. Hilser.
– Er det ikke Møllerstad? Den militaergrønne skjeggbusten nikker bekreftende.
– Det var et veldig fint innlegg du skrev i avisa. Du vet; dette kan vi ikke miste. Borgeåsen betyr alt for oss, sier supertrimmer Johnsen som stiller med egne brødblingser. Ikke til seg selv, men til rådyrene.
–Det er bra å gi rådyrene mat, men sørg for å legge den litt unna der det går folk, og del opp brødskivene i små biter. Men ikke legg ut mat i hager og sånn. Da lokkes dyrene til områder med biltrafikk og kan bli påkjørt. Gulrøtter og potetskall er bra, sier Møllerstad før han ønsker rådyrvennen god tur videre.
Så vender vi tilbake til sivilisasjonen. Møllerstad har god tid og mer på lager, men har fått fram det viktigste: Borgeåsen må reddes! ▶ Per Arne Rennestraum per.arne.rennestraum@varden.no