18 selskaper vil tegne storstuen
Villa Fløyen har skapt mange gode bryllupsminner, men under krigen var det vondere skjebner som ble skapt i lokalene.
▶ SKIEN – Noen kommer tilbake for sitt andre bryllup. Langt flere kommer tilbake med barna, og nå begynner vi å se tredje generasjon bryllup her i lokalene, sier Marius Liane Johansen.
Han har selv «vokst» opp i Villa Fløyen, etter at faren, Per, tok over forvalteransvaret for villaen i 1976.
Gestapocelle i kjelleren
Villaen på Falkum har vaert en feststue for mange i Grenland siden, og bygd som hjem for konsul Ferdinand Bertelsen i 1918.
Noen måneder i 1945 var det derimot liten gjestfrihet i villaen. Våren 1940 ble 1. etasje brukt som kommandantbolig for de tyske okkupantene. Mot slutten av krigen ble familien også tvunget ut av andre etasje, for dat kom den berykta «blodhunden» Klaus Grossmann til Falkum, og brukte villaen som Gestapokvarter.
I kjelleren ble det bygd fire trange celler og et eget torturrom der fangene ble avhørt og flere torturert. Det kommer fram i boken «Villa Fløyen – 50 år i handelsstandens eie», der forfatter Finn Erik Karlsen snakker med de to siste som satt i cellene. Det var «Dueguttene» Bjørn Møller og Werner Pettersen. De ble sluppet ut ved krigens slutt, men gikk baklengs bort fra den hvite villaen i frykt for å bli skutt i et fluktforsøk.
I dag er en av cellene i kjelleren fremdeles intakt. Den brukes som lager, men det trange rommet og den solide døren med slå gir et godt inntrykk av hvordan Gestapo-fangene hadde det.
– Jeg får en ekkel følelse av klaustrofobi hver gang jeg går inn her, sier Marius Liane Johansen.
Kjøpt for 225.000
I andre enden av kjelleren har han og faren derimot sitt store «lekerom», selve vinkjelleren.
Marius sier de er veldig fornøyd med å vaere forvaltere av villaen, som ble kjøpt av Skien handelsstand og industriforening i 1955.
Da betalte det som i dag heter Grenlands naeringsforening 225.000 kroner.
– I 2005 regnet vi ut at det tilsvarte 7 millioner kroner, forteller Finn Erik Karlsen.
Foreningen hadde mistet sitt samlingshus i Skien sentrum
under krakket i 1929. På 50-tallet kjøpte de villaen av Ferdinand Bertelsen.
Bertelsen kom fra Moss, og giftet seg med datteren av direktøren på Lundetangen bryggeri. Han ble medeier i svigerfarens skjortefabrikk og senere også i sykkelfabrikken.
Rundt 1917 startet arbeidet med å bygge hjemmet på Falkum. Først benyttet han arkitekt Heinrich Karsten fra Skien. Han laget to utkast, som ikke ble godkjent. Det ble derimot arkitekt Ole Andreas Sverre fra Oslo som tegnet det endelige bygget i nyklassisistisk stil.
– Det må han ha gjort på oppdrag av Karsten, for det er Karsten som står som arkitekt i byggeanmeldelsen, sier Finn Erik Karlsen.
God løsning
Marius Liane Johansen mener det er en god løsning for selskapet «Villa mat» å vaere forvaltere av villaen, og at Naeringsforeningen står som eiere og er ansvarlig for bygget.
– Bygget er også viktig for samholdet i foreningen, legger Karlsen til.
Johansen sier de måtte brukt huset på en annen måte, om de også var eiere av huset.
– Det ville blitt vaert naturlig å se på daglig drift på en eller annen måte. I tillegg er det positivt å ha en organisasjon bak som forvalter dette flotte bygget.
– Mange kjenner lokalene fra bryllup, men vi har flest minnesamlinger. I tillegg holder Naeringslaget sine samlinger her, og vi har ball for skoler.