Har tatt det for langt

▶ justisminister Sylvi Listhaug (Frp) har, på mange måter, tatt politisk kommunikasjon og retorikk til et nytt nivå. På godt og vondt. Hun har en evne til å sette seg selv og sine saker på dagsorden på en måte som få andre gjør etter henne. Denne gangen tok hun det for langt, uansett hvordan man vrir og vender på det. Det ble for drøyt. Verken mer eller mindre.

▶ Mange av Listhaugs kontroversielle utspill har ført til voldsom debatt, men også at hennes posisjon er blitt styrket. Det er slett ikke gitt at det siste blir tilfelle i den siste saken. Problemet er imidlertid at dette er og blir underordnet, for konsekvensen av saken, uavhengig av hva man mener om Listhaug, hennes siste utspill eller om hun blir sittende, er at statsminister Erna Solberg (H) og regjeringen for øvrig sitter igjen med svarteper.

▶ Listhaug-saken har vaert en mare for regjeringen i en hel uke. Noe som selvsagt og åpenbart fører til at det er vrient å drive med politikk. Det sier mye om hvor galt det kan gå når regjeringssjefen må beklage på vegne av regjeringen før den aktuelle statsråden selv sier unnskyld. Noe hun trengte flere forsøk på før det så ut til å vaere troverdig. At en statsråd lager så mye plunder og heft og stiller sin egen statsminister i en slik posisjon, er alt annet enn optimalt.

▶ Det er ikke noe galt i at en statsråd fører en tøff politisk linje eller utviser tydelighet i retorikk og budskap, men det er mulig å ta det for langt. Og dermed dumme seg ut fordi man skaper utålelige arbeidsforhold for landets øverste, politiske ledelse. Mye tyder på at dette har skjedd i denne saken.