La ulven leve, men...
Svar til Olav Ettestad. Nå er det ikke bare Julie Seland som ønsker at det skal leve ulv i Norge. Hele 75 prosent av det norske folk, ønsker dette.
Bestandsmålet som er satt for ulv er et politisk kompromiss fastsatt til 4–6 årlige ynglinger av ulv. Tre av disse skal ha skjedd i revir som i sin helhet ligger i Norge. Ynglinger utenfor ulvesonen skal også medregnes. Der en del av reviret ligger i Sverige skal en yngling medregnes med en faktor på 0,5. (Endr. i rovviltforskriften 2016).
Etterhvert som man begynte å skjønne mer av samspillet mellom byttedyr og rovdyr, endret holdningen til de store norske rovdyra seg. Den nye kunnskapen skapte en bredere forståelse for hvorfor rovdyrene måtte sikres som viktige og naturlige deler av faunaen. Samtidig er det en utbredt oppfatning at vår opplevelse av naturen blir rikere av at vi vet at det fortsatt rusler rovdyr rundt i norsk natur.
Ulven er en topp-predator og har ingen naturlige fiender foruten mennesket. Enhver topp-predator spiller en viktig rolle i økosystemet.
Ulvemotstandere som hevder at ulven er en innført art i Norge, tar feil. Ulv er i ferd med å reetablere seg i Skandinavia. Før Stortinget vedtok å utrydde ulven i 1845, fantes det en sammenhengende bestand av ulv i Norge, Sverige, Finland og Russland. Det har aldri eksistert en saernorsk ulvebestand. Ulven har aldri hatt statsborgerskap, men hører hjemme i naturen vår. Høyesterett har i behandlingen av saken om ulovlig ulvejakt understreket at de ulvene som lever i Norge i dag tilhører en naturlig bestand.
På 1950-60-tallet ble ulven nesten utryddet i Skandinavia på grunn av hard jakt. Ulven ble så endelig fredet i Norge i 1973, men det var først på midten av 1990-tallet at vi fikk regelmessige ynglinger som, sammen med innvandring fra Finland og Russland, gav grunnlag for den lille ulvestammen vi har i dag. (Kilde: WWF).
På 1960-tallet fantes det bare spredte ulver i Finnmark, indre deler av Troms, enkelte steder i Trøndelag langs grensa mot Sverige, og i Hedmark. I de fleste tilfellene dreide det seg bare om streifdyr fra en forekomst som var felles med Sverige og Finland. Bestanden i Norge på slutten av 1960-tallet ble anslått til 1–10 individer, avhengig av dyrenes vandringer fram og tilbake over landegrensene. (Myrberget 1969; Sørensen m.fl. 1986).
Ved begynnelsen av 1970-årene var den norske ulvebestanden så liten at man tvilte på at den var stor nok til å kunne opprettholde en fortsatt produksjon. Man mente lenge at ulven var utdødd her i landet. Senere har det vist seg at det fortsatt var små stammer til stede flere steder i landet. Om det hele tiden har vaert faste stammer eller om det er en nyinnvandring vet man ikke sikkert, men det er rimelig å anta at den har vaert her hele tiden. Ulven i Norge tilhører en felles skandinavisk bestand som vandrer over grensene. (Kilde: Store norske leksikon).
Tallmateriale som bekrefter at det alltid har vaert ulv i Norge: 1845–1932 tvangspremiering i Norge; ulvejakt, utbetalt premie for 5.859 dyr. (SSB). Fellingsstatistikk viser at det i perioden 1900-1950 ble felt totalt 1 014 ulver i Norge, hvorav 858 felt i Nord-Norge og 94 i Trøndelag. (Kilde: skandulv.nina.no).
Fra 1951 til 1966 ble det skutt totalt 20 ulver i Norge; de fleste av disse ble felt i Finnmark, 3 i Troms og en i Østerdalen (1964). (Kilde: skandulv.nina.no). Fra 1973 (da ulven ble freda) til 1999 ble det registrert 16 tilfeller irregulaer avgang. Altså tyvjakt! (Kilde: SSB). Ulven ble freda, permanent, i Norge 15. mai 1973. (Midlertidig freda fra 28. mai 1971). Etter fredninga i 1971 er det skutt over 192 ulver i Norge! Arten står på rødlista, som CR (kritisk truet!).
Ulv er redd mennesker, men kan tilpasse seg flere former for leveområder. Derfor lever det ulv i hele 28 europeiske land, og i 22 av dem lever det mer enn 200 ulver. Dette inkluderer land som Tyskland, Frankrike, Italia, Portugal, Spania, Polen og Kroatia.
Olav Ettestad skriver i sitt innlegg, tirsdag 3. mars; sitat: Genferkonvensjonen har vedteke at me skal ha ulv i her, men den har nok gjort dette etter opplysninger ..... ». Jeg går ut i fra at Olav Etterstad mener Genèvekonvensjonene. Genèvekonvensjonene består av fire traktater som ble utarbeidet i Genève og som er en viktig del av humanitaer folkerett. Konvensjonene var resultatet av en innsats nedlagt av Henri Dunant, som var motivert av krigshandlingene han var vitne til under slaget ved Solferino. (Kilde: Wikipedia).