Hullete veier og dyr moro

Det går opp og ned her i livet. Spesielt for oss bilister og spesielt nå om dagen. Og natta. Det er såpass mange hull i veiene at man knapt nok rekker å komme opp av det ene før man dumper ned i det neste. Den høyst normale vinteren har fått det til å skrangle i så vel lommebok som kjaker. Varden var nylig ute på en slags ekspedisjon i Skiens gater. Reporteren kom like hel tilbake. Og det sier ikke så lite, så hel som han er. Reportasjen var rystende lesning om forholdene i ett av verdens rikeste fylker. Man laerer seg jo noen triks opp gjennom årene. Denne vinteren har jeg hatt et spesielt godt øye til et krater ved Hovengasenteret her i Porsgrunn. Ni av ti ganger husket jeg å styre unna. Helt til det kom et nytt hull akkurat der jeg dagen før kjørte for å unngå det første hullet.

Om ikke annet, så er dette effektive fartsdumper, som for øvrig ikke må forveksles med fartshumper. En hump er en struttende forhøyning i asfalten mens en dump er et skritt naermere Kina. Grunnen til at dette presiseres, er at hver gang en avis skriver om fartsdumper, så er det noen som kommer med et illsint leserinnlegg der nettopp forskjellen på hump og dump forklares. Det er dog godt lesestoff, som med alt annet som gjør folk eitrende irritert.

For øvrig kan vi glede oss til teleløsningen med telehivets mange gleder. Men det spørs om det er plass til flere forhøyninger og fordypninger i veibanen. Snart må vi ta grøfta til hjelp.

Jeg leste ellers i avisa at hullete veier er «dyr moro» for bilister som får ødelagt sine doninger.

Vi visste det var dyrt, men ikke at det var moro.