Likvidasjoner i Telemark
Varden hadde 2.3 2018 en artikkel om likvidasjonen av blant andre lensmann og jurist Nils Jørgen Falster Røring den 7.4 1945 og det har siden vaert et par innlegg.
Røring stiftet det første lokallaget til Nasjonal Samling på sitt advokatkontor i Porsgrunn samme måned som NS ble stiftet 17. mai 1933. Han var også første redaktør av Nasjonal Samlings lokale blad «Vår vei».
Det er ikke kjent at han noen gang handlet mot landsmenns interesser. I følge FAMA-rapporten, nedskrivning av telefonsamtaler SikkerhetsPolitiet i Larvik (SiPo) hadde, var deres reaksjon på drapet at det måtte dreie seg om noe privat. I SiPo var de misfornøyde med at Røring hadde tatt de som rømte fra Arbeidstjenesten i forsvar.
Det var ikke uvanlig at NSfolk, ikke minst lensmenn, var klar over mye av motstandsfolkenes virksomhet, men stort sett tidde de, i lojalitet med landsmenn. Men det er også fortalt at listene funnet på Rørings kontor var lister over folk som skulle vokte skilt og jernbanelinjer, noe som hadde vist seg nødvendig.
Riksadvokaten la med sitt rundskriv 15.10 1945 lokk på videre etterforskning i likvidasjonssakene. Dette har ført til at alle uoppklarte drap eller forsvinninger i okkupasjonstiden blir antatt å skyldes Hjemmefronten. Den 19 år gamle tjenestepiken Ellen Eriksen fra Sannidal forsvant fra den NSfamilien hun arbeidet hos i Eidanger 28.7.1943. I august ble hun funnet naken og knivdrept et par hundre meter fra der lensmann Røring senere ble likvidert.
Hun ble ikke begravet hjemme i Sannidal, men i Eidanger uten familie til stede etter at liket var undersøkt ved Rettsmedisinsk Institutt i Oslo. Heller ikke broren, som var dreng på samme gård, fikk komme. Husmoren trodde Ellen ble begravet i hemmelighet av Hjemmefronten. En skiensmann ble arrestert, mistenkt for drapet, men ble løslatt i oktober 1943 fordi mistanken var sterkt svekket. Ble lensmann Røring drept fordi han var naer oppklaring av dette drapet? Og ville det i så fall representert et angiveri?
Etter å ha blitt skutt først i magen og så i hodet var Røring ikke noe vakkert syn. Noen ringte hans kone og fortalte hvor han var å finne. Det sjokket kom hun aldri over. Hun giftet seg aldri igjen. I følge FAMA-rapporten var han funnet ved kontoret, i grøften 100 meter fra Nystrand bro i Eidanger.
Drapet på lensmann Wilhelmsen i Bø ble ikke gjennomført. Men var det ikke hans plikt å komme til Syrbekkstøylen snarest råd etter dramaet der, da Tronstad var drept? Kåre Syverstad levde da brødrene Lognvik forlot hytten. Så vidt man visste ville han ennå kunne reddes. Syverstad ble funnet med ett lungeskudd fra lensmann Lognviks våpen, og ett annet skuddsår med et annet kaliber i hodet.
Det ble foretatt ca. et dusin drap i Telemark av motstandsbevegelsen i okkupasjonstiden i Telemark, utenom senkningen av «Hydro» på Tinnsjøen. Generelt var lensmenn/politi den mest utsatte gruppen, fire ble drept i Telemark.
I Danmark var det lovløse tilstander/politiløs periode fra 19. september 1944. Der var det 350-400 slike drap. I begge land var det flest drap i april 1945, fire likvidasjoner i Telemark skjedde den måneden. I tillegg ble en gammel far skutt 9.5 1945, da sønnen hans skulle arresteres.
Det ble foretatt ca. et dusin drap i Telemark av motstandsbevegelsen i okkupasjonstiden i Telemark, utenom senkningen av «Hydro» på Tinnsjøen.
Arnfinn Molands bok «Over grensen?» oppklarte en del. Dessverre har det siden ikke vaert mulig å komme i dialog om andre tilfeller enn de 82 Moland aksepterer som likviderte. Etter at boken om Jens Chr. Hauge kom ut, har Moland medgitt en likvidasjon til, uten at det er gitt detaljer som kan si hvem det er.
Selv mangler jeg fortsatt forklaring på ca. 30 uoppklarte dødsfall i okkupasjonstiden, og jeg foregir ikke å ha noen fullstendig oversikt.
Inger C. Stridsklev