Pensjons-avkortingen

Årets lønnsforhandlinger er i gang, og da er pensjon et viktig moment.

Stortingsmeldingen Meld. St. 7 (2016–2017) Regulering av pensjoner i 2016 og pensjonisters inntektsforhold er et viktig dokument hvor regulering av vår fremtidig pensjon beskrives. Og der er det tatt inn mange «lure» atterhald. Vi blir fortalt at pensjonister har det for godt, og vi blir for gamle.

I lov om ny alderspensjon ble prinsippet om at pensjon skulle reguleres med et gjennomsnitt av lønnsog prisvekst innført ved å benytte lønnsveksten fratrukket en fast faktor, jf. Ot.prp. nr. 37 (2008–2009). Faktoren ble satt til 0,75 prosent.

Det sies videre i stortingsmeldingen at «Ved å regulere pensjonene med lønnsveksten fratrukket en fast faktor sikres at utviklingen i pensjonistenes inntekt står i et fast forhold til utviklingen i de yrkesaktives inntekter». Dette er reinspikka tøv! Ved hele tiden å redusere pensjonenes øking med 0,75% vil pensjonistene bli etterhengende i lønns/pris utviklingen.

Og ikke nok med det, der er det funnet opp et nytt begrep ,« levealder justering ». D eteren finurlig faktor for å raide våre pensjoner! Straffen for å bli gammel!

Allerede i et avisinnlegg i 2015 påpekte jeg hva dette misforholdet med 0,75 %-reduksjonen innebar. Senere på året fikk det bred dekning i NRK. Og dette året slo regelen meget uheldig ut. På grunn av prisstigningen det året fikk pensjonistene en negativ inntektsutvikling. Dette fenomenet burde selv stortingspolitikere forstå. Men ville de reversere dette håpløse vedtaket om 0,75 %-reduksjonen? Nei, de kom med noe fikling som ikke gagnet det brede lag av pensjonister.

Det er hevdet at pensjonssystemet blir mer baerekraftig med den nye avtalen fordi flere vil velge å stå i jobb lenger. Hvorfor skal flere stå lenger i jobb? For å holde ungdommen ute fra arbeidsmarkedet? Vi har drevet med mekanisering, automatisering, rasjonalisering og kostnadskutt i naer 100 år. Og alle de hjemmevaerende husmødrene er lokket eller jaget ut i arbeidslivet. Arbeidsstyrken er nesten doblet. Hva har vi oppnådd? Stå lenger i arbeid? Kutt i pensjonene?

Dette er litt underlig for oss som i gamle dager gikk på skole og var i arbeid hver lørdag. Så ble det annenhver lørdag. Og til slutt fri på lørdag da vi var blitt langt oppe i 30-årene. Det var bare 3 ukers ferie. Barnehager fantes nesten ikke. Full lønn i 10 dager med sykt barn var ikke «oppfunnet». Lange svangerskapspermisjoner og fedrepermisjoner, fortell det for eksempel til en utlending, og han tror vi forteller en dum vits eller grov bløff. Det er nesten så vi gamle pensjonister ikke kan fatte hva ungdommen mottar av sosiale goder i dag. Og enda synes ungdommen at pensjonister har det for godt.

Men det er vel for at de unge skal få alle disse nye godene, at våre pensjoner må avkortes? Omlegging av pensjonssystemene er ikke ferdig ennå. Vi pensjonister må stå på for å få vår rett.