Pils-kameratene
Den lokale finanseliten har slått seg på dunken og plukket opp restene etter Telemark Mikrobryggeri. De nye bryggerisjauerne kaster seg inn i promillebransjen med (be) gjaer og lyst
Stian Rustad, Petter Øygarden og Hans Arne Flåto er såpass store karer at rusmiddelfirmaet umiddelbart må døpes om til Maxibryggeriet. De nygjaerte pils-kameratene må passe seg for ikke å dyppe slipset ned i ølkokeren, men ellers er det vanskelig å gjøre noe galt i en bransje som stort sett handler om å lokke til seg lettlurte fyllefanter. Når Øygarden greier å selge boliger på en forblåst øy, blir det såre enkelt å prakke på ølgjengen i parken en sekspakning til frokost.
I Tinn blir kommunen beskyldt av skrapskodde jurister for å stå for tidenes vanstyre. De som opplevde krigen vil nok hevde at de smører litt tjukt på. Men såpass må man ta i når tungtvannsbyens øvrighet prøver å skvise noen stakkars hushaier for 20 millioner. Problemet var at kommunen satt med litt for mange innleide flyktningboliger, og ingen flyktninger. Så de flyktet fra kontrakten. Sjelden har vel et lokalsamfunn nord for Roma blitt til de grader rystet av en flyktningkrise.
I Kåssgrunn er det god stemning på kontoret til ordføreren. Roberto Martini Kåssinho ser lyst på økonomien nå som han kan presse 50 millioner kroner ut av Statens blindvegvesen som var så uheldig å legge en vei over noen skarve parkeringsplasser. Kåss har også et sykkelstativ som kan komme i veien for det planlagte NRK-bygget på Kammerherreløkka, og regner med at det alene kan gi ytterligere 40 millioner i gevinst. I Skien er politikerne litt fortørnet over at Kåss stikker av med alle bompengene. Kollega Hedda Foss Five skal ha vaert så irritert at hun slo over på nynorsk, med tilbakevirkende kraft og innlagt kikhoste. Kåss planlegger som kjent å anlegge et nytt Manhattan på jernbanestasjonen. Minst to av bygningene skal bli enda mer kjepphøye enn bystyrets eget selvbilde. Alt under 50 etasjer er småhusbebyggelse. Sånn sett er det mange gode triks å laere av italienerne som i sin tid bidro til å bygge opp et kløktig nettverk av sigardampende forretningsfolk i New York. Det eneste Kåss nå sliter med, er New Barentsburg, også omtalt som Down Town blant de mest fanatiske lokalpatrioter. Etter at den siste rest av livstegn, Bergbys, gikk konk er det fremmet knallharde krav om ødemarkstillegg for de ansatte.
I motsatt ende av byen har Kåss` utsendte skjenkekontrollører mislykkes i å ta knekken på Sushi-Johnny. I stedet er det pilsnerpolitiet som trolig må slå i hjel litt for mye fritid på en barkrakk eller i kasjotten. Ordføreren er livredd for at ytre Høyre i byen skal privatisere kinoens visning av Hollywood-filmer, men synes det er greit å sende privatpraktiserende leiesoldater fra Oslo for å røske opp i den hensynsløse sushibransjen. Mange mener nok at dobbeltmoral er minst halvparten så bra som ingen moral.
I neste utgave av denne spalta blir det snurret film. Naermere bestemt den siste utgaven av Gudfaren, som på norsk har fått tittelen Kåssfaren. Den er tekstet for vriompeiser, skjenkekontrollører og alle med eget sykkelstativ. Samt Lilleelva Feilparkering AS.
Når Øygarden greier å selge boliger på en forblåst øy, blir det såre enkelt å prakke på ølg jengen en sekspakning til frokost.