Debatten om Acer har kommet helt skjevt ut i Norge.

▶ Regjeringspartiene, Miljøpartiet de Grønne og Arbeiderpartiet sikret denne uken – i skyggen av Listhaug-saken – flertall i Stortinget for tilslutning til EUs tredje energimarkedspakke. Saken har, i norsk offentlighet den siste tiden, blitt debattert som «ACER-saken».

▶ Norge er allerede med i et europeisk kraftsamarbeid, og det er naturlig at vi også slutter oss til denne delen av energimarkedspakken. Det norske navnet på Acer er Byrået for samarbeid mellom energireguleringsmyndigheter. Vi oppfatter dette, i første rekke som et teknisk samarbeid. Det ligger utenfor Acer og EUs beslutningsmyndighet å fatte vedtak i spørsmål om eierskap til virksomhetene, utbygging av nye kraftanlegg og spørsmål om bygging av overføringskabler til utlandet. Det kan vaere riktig at strømprisene kan bli høyere som følge av nye og flere utenlandskabler, men dette har ikke noe med Acer å gjøre; utenlandskabler vil gi et større marked for (relativt sett billig) norsk strøm, som igjen kan føre til at strømmen selges ut av landet, som igjen kan føre til noe økte strømpriser.

▶ Debatten om Acer har kommet helt skjevt ut i Norge, og er blitt vinklet som at Norge naermest skal overlate det norske kraftmarkedet til EU. Dette er en kraftig overdrivelse. Avtalen vil imidlertid vaere god klimapolitikk, ettersom den har til hensikt å bedre utnytte fornybar energi. Vi forstår og støtter derfor stortingsflertallets avgjørelse. Vi tror imidlertid at saerlig Ap har løpt seg inn i problemer med denne saken; fagbevegelsen, grasrota og et tresifret antall Ap-ordførere sier nei, men ledelsen og partiet sa ja. Vi tror dermed at partiet har undervurdert saken - som kan bli et stort problem for Ap.