Guro vet at hun skal miste synet
I oktober dro Guro Helene Sørdalen til optikeren fordi hun trodde hun måtte ha lesebriller. Nå må hun forberede seg på å bli blind.
Guro Helene Sørdalen trodde hun trengte lesebriller. Det viste seg at hun har sykdommen Retinitis pigmentosa. Nå forbereder hun seg på å bli blind.
Jeg mistet skarpsynet, men det gikk noen dager før jeg dro til optikeren. Jeg tok det ikke helt på alvor og tenkte at det sikkert ordnet seg. Da jeg kom til optikeren ble hun sjokkert da hun undersøkte meg, sier Guro Helene Sørdalen.
21-åringen sitter ved sofabordet hjemme på Helle og forteller om oktoberdagen i fjor høst som forandret livet hennes for alltid. Nå vil hun bidra til åpenhet rundt det å vaere blind.
– Jeg vil fortelle om sykdommen for å vise at livet ikke er over selv om man blir blind. Man kan få til like mye og er et helt normalt menneske selv om man har en funksjonshemning. Jeg håper jeg kan bidra til å bryte ned noen fordommer, sier Guro Helene.
Rett til øyelege
Da Guro Helene gikk inn døra til optikeren trodde hun at hun trengte lesebriller. Da 21-åringen gikk ut igjen var det med to klare beskjeder: Ikke kjør bil hjem og dra til øyelege så fort som mulig.
Hjemme på Helle fikk mamma Nina Sørdalen gjenfortalt det optikeren hadde sagt. Deretter skjedde alt i et raskt tempo.
– Mamma tok over da jeg kom hjem. Vi dro på legevakta og ble sendt rett derfra til øyeavdelingen på Betanien i Skien, sier Nina.
Der måtte Guro Helene gjennom en rekke undersøkelser de neste dagene for å finne ut hvorfor hun hadde mistet skarpsynet. Utredningen ga ikke svar på hvorfor hun hadde mistet skarpsynet, men ekspertene gjorde et annet overraskende funn.
– Legene fant ikke ut hvorfor jeg hadde mistet skarpsynet, men jeg fikk en ekstra sykdom med på kjøpet. Undersøkelsene avslørte at jeg har sykdommen Retinitis pigmentosa (RP), forteller hun.
Det er om lag 1500 mennesker i Norge som lever med den samme sykdommen. RP fører til at synsfeltet gradvis snevres inn. For noen kan det ta mange tiår før man blir blind, mens det går raskere for andre.
– Noen kan leve med sykdommen til de dør uten å merke så mye til den. Hos meg har den kommet langt allerede, og det kan tyde på at det er en aggressiv variant. Sykdommen kan utvikle seg raskere i perioder, men den vil aldri stanse opp, sier hun.
En slags lettelse
Guro Helene hadde med seg mamma Nina da legen fortalte henne om diagnosen. De reagerte på hver sin måte.
– Mamma fikk panikk og brøt ut i gråt, mens jeg begynte å le, forteller Guro Helene.
21-åringen begynte å le fordi diagnosen førte til en slags lettelse. Ikke fordi hun hadde fått en sykdom som med all sannsynlighet vil gjøre henne blind på sikt, men fordi brikkene endelig falt på plass.
– Jeg har alltid blitt tatt for å vaere pysete og veldig engstelig. Nå skjønte jeg sammenhengen. Jeg var ikke pysete, men hadde hatt rett hele tiden, forteller Guro Helene.
Hun har manglet sidesyn så lenge hun kan huske, men har aldri stilt spørsmål ved det. For Guro Helene var det normalen at hun ikke fikk med seg hva som skjedde på sidene. Hun trodde det var sånn alle hadde det.
– Jeg ble sjokkert da jeg skjønte hvor mye andre faktisk ser. Jeg trodde det var normalt at man kun så det som skjedde rett foran, forteller hun.
Guro Helene har et synsfelt på 20 grader.
Mamma Nina fikk også en aha-opplevelse etter at sjokket over datterens sykdom hadde lagt seg.
Redd for mørket
– Guro Helene har alltid vaert påpasselig og ment at vi har vaert uforsiktige og uansvarlige. Hun har blitt sint på oss fordi hun mener vi ikke har fulgt godt nok med på lillebror, trafikken eller hunden, forteller Nina.
Nå skjønner moren at det var fordi datteren ikke har sett mer enn rett framfor seg.
– Jeg har tenkt at alle andre ikke har fulgt med. Nå forstår jeg at de hele tiden har sett mye mer enn det jeg har gjort, sier Guro Helene.
Sykdommen påvirker også mørkesynet.