Ole M. Stamland, fysioterapeut
Kjaere landsmenn, se opp! Se opp fra navlen, ta en titt i speilet og se ut i verden.
Vi er blitt enere i eget liv, alle skal øverst på pallen, alltid.
Jeg er en uttalt fan av både servering og spising av bløtkaker, men nå har jeg et behov for å servere ei sølekake. Jeg er bekymra for den utviklingen og det samfunnet vi er blitt! Hvor er det blitt av raushet og felleskap? Jeg er også flau! Flau over å vaere en del av et samfunn som er blitt mest opptatt av meg og mitt.
Tankesettet spenner vidt, fra de mest ytterliggående nasjonalistiske tanker til de mer hverdagslige, som han som mente vi burde kunne ha fleksibelt uttak av påskeferien, slik at man kunne vaere sikker på å få gått på ski i påskesol og spist appelsinen uten å fryse. Vi er blitt enere i eget liv, alle skal øverst på pallen, alltid, om det går på bekostning av andre, er mindre relevant.
Hvis vi tenker at alle har en helsekapital, en robusthet i forhold til å takle livet, når livet rammer. Det kan vaere store og små kriser, la oss kalle det uforutsette utgifter. Det å ha litt kapital i bakhånd er kjekt i slike tilfeller. En slik kapital, kan vi kanskje skape, ved å fokusere på oss selv. Problemet oppstår når vi havner i en slags luksusfelle, alle skal oppnå og oppleve det samme uten kanskje å ha forutsetninger for dette. Det kan fort bli en dyr kredittkortregning når investering i meg og mitt skal gjøres opp. Jeg tror selvsagt ikke livet skal handle om å brette opp ermene for en evig dugnad for alle andre. Jeg er fan av at man skal leve det livet man vil og strebe etter det som gjør deg lykkelig. Jeg føler allikevel at vi i samfunnet i dag har en uheldig utvikling, i retning av å ta den velferden og de mulighetene vi har i Norge for gitt. Alt dreier seg om hvilke muligheter Norge og verden kan gi MEG. «Flokken» som Per Fugelli snakket så varmt om, er i ferd med å skrumpe inn til meg og navlen min.
«Livet er en jammerdal!», skrev Gustav Wied, og god helse dreier seg om å ha kapasitet til å håndtere utfordringer. Nå kan det late til at helsa er så dårlig for folk flest at vi alle må vaere boblemennesker i vår egen selvsentrerte isolasjon mot livets uunngåelige uhumskheter. Livets realitet er ingen sykdom. Stikk hull på boblen, vaksiner deg mot livets fakta og by på deg selv! Da tror jeg også at det som oppleves som umulige utfordringer bare blir som en liten bakkeintervall, og bakkeintervall er jo bra for helsa!
Det blåser kaldt på toppen av berget, og jeg tror det blir lunere om vi inviterer flere med opp. Jeg synes vi skal bruke 2018 til å sløve albuene og ta tilbake de verdiene som har bygget og gjort Norge til det landet og folket vi er. Sånn burde’re bli! (Innlegget er også postet på Helsefilosofen.blogg.no)
Ole M. Stamland Fysioterapeut