Dette blir forbudt
Mange tusen små og store oljetanker ligger nedgravd på eiendommer rundt omkring i fylket. Noen totaloversikt over de potensielle miljøbombene finnes ikke.
▶ Bjørn Henning Hesthag forbereder seg til forbudet mot bruk av fossil fyringsolje i husstander trer i kraft. Samtidig mangler kommunene totaloversikt over oljetanker.
Under en husterrasse i Lunde finnes en av dem man har oversikt over. Der har oljetanken ligget siden huset på eiendommen ble bygd tilbake i 1967.
– Oljetanken er en potensiell miljøbombe med tanke på hvor gammel den er, sier Bjørn Henning Hesthag som har bestemt seg for å skifte ut fyringsanlegget på familieeiendommen så raskt det lar seg gjøre.
Vet ikke hvor mange det er
Hesthags oljetank er blant de mange som er i ferd med å gå ut på dato. Dermed stiger også risikoen for lekkasjer. Fra og med 1. januar 2020 blir det uansett forbudt å fyre med fossilt brennstoff i Norge. All fyring med fossilt brennstoff skal fases ut i løpet av 2019. Omstillingen blir formidabel. Bare i Skien er det dokumentert nedgravd rundt 1.500 oljetanker med størrelse over og under 3.200 liter. Kommunen har ved to anledninger på 2000-tallet forsøkt å kartlegge alle nedgravde oljetanker. Man har bare lyktes delvis.
– Vi vet at det er en del igjen. Dette har vi ikke oversikt over. Hvor mange tanker som ikke er registrert, blir bare gjetning, sier avdelingsingeniør Øyvind Engesland i Skien kommune på spørsmål fra Varden.
Har ingen totaloversikt
Heller ikke i Porsgrunn kan man vise til noen garantert oversikt over oljetankene som det blir forbudt å bruke fra 1. januar 2020.
– I dag har vi 630 nedgravde tanker som er i bruk i Porsgrunn. Dette er tanker som vil bli berørt av forbudet, sier Jon Erik Bergendahl – leder av forebyggende avdeling ved brann og feiervesenet i Porsgrunn kommune.
– Hva tenker du om mørketall i form av oljetanker kommunen ikke kjenner til?
– Dette har vi ikke oversikt over. Vi finner mest ut om tankene når folk stiller oss spørsmål om sin egen tank og vi ser at tanken ikke ligger inne i vårt register, opplyser Bergendahl.
I kanalkommunen Nome er det i dag rundt 260 nedgravde oljetanker. Avdelingsingeniør Tor Flom peker på at tankene utgjør et stort forurensningspotensial. Det er forurensingsforskriften som sier noe om hva
som skal skje med en tank som ikke er i bruk.
– Men denne gjelder bare for tanker fra 3.200 liter og oppover. Nome har ennå ingen forskrift som gjør at vi kan pålegge folk å grave opp tanker som er mindre enn dette, sier Flom.
Grunneiers ansvar uansett
Prosjektansvarlig i Naturvernforbundet, Silje Østerbø, viser til en fersk rapport som sier at det fantes om lag 270.000 risikoutsatte nedgravde oljetanker i Norge i 2015.
– Hva tenker du om kommunenes håndtering av situasjonen?
– Naturvernforbundet mener at kommunene burde ha gjort mer. Flere kommuner burde ha vedtatt en lokal forskrift og fått registrert tankene. Men nasjonale myndigheter burde også ha laget et regelverk som forenkler denne jobben for kommunene. Det er en svikt i begge leire, mener Østerbø.
– Men selv om kommunen har et register, er det eieren av tanken som har ansvaret, påpeker hun.
Miljødirektoratet foreslo i fjor høst at alle nedgravde oljetanker som ikke lenger brukes, må tømmes og fortrinnsvis graves opp. Forslaget ligger nå til vurdering hos Klima- og miljødepartementet.
Bjørn Henning Hesthag har ikke til hensikt å vente på hva svaret blir.
– Når flere og flere må og skal bytte ut anleggene, vil dette også bety økte priser for å få jobben gjort, mener han.