Kulturkollisjon og feilparkering

Det var alltid stas når veivesenet ville bygge nye veier. Porsgrunn kommune sto klar med gratis grunn, fordi de visste dette var til beste for innbyggere og naeringsliv. I 2018 derimot, møtes veivesenet med mistro, Lilleelva Parkering, millionkrav og Oslo-advokater.

Det var nesten så han så feilparkert ut, Einar Barosen. Overingeniøren i Porsgrunn kommune hadde ikke like mange fine juridiske vendinger å slå i bordet med som Oslo-advokaten som spurte ham ut. Det han som vitne kunne bidra med i skjønnsretten var god hukommelse, fagkunnskap, vanlig sunt folkevett og en lidenskap for samfunnsbygging. Han virket bestyrtet over at kommunens eget parkeringsselskap sto klar til å kreve naer femti millioner kroner for grunn som, før Lilleelva Parkering og Porsgrunn Utvikling så dagens lys, var ansett som gratis. De kvasikommunale selskapene som drives etter kommersielle prinsipper hadde selv fått eiendommene til en spottpris, men ser nå hver eneste kvadratmeter som en opplagt mulighet til å hente penger ut av fellesskapets kasse. Der parkeringssjefene ser millioner, vaerer Barosen framskritt. Fullstendig kulturkollisjon i rettssal 8.

I 2011 ble det ryddet et villnis mellom Lilleelvgata og jernbanen. Alle visste da at det snart ville komme en vei akkurat der. De fleste som jobber på oppdrag for stat og kommune ville da lagt parkeringsplassen et annet sted, men her tok Lilleelva Parkering en sjanse som egentlig ikke var en sjanse. For når veien kom, ville vel Statens vegvesen punge ut i rikt monn? 135 P-plasser ble leid ut til Skagerak Energi som kvitterte ut med 1,2 millioner i året.

For å oppsummere: Kommunens eget strømselskap leier plasser av kommunens deleide parkeringsselskap. Så bestemmer Porsgrunn bystyre seg for å legge vei, Lilleelvkrysset, over parkeringsplassene. Da krever P-selskapet penger av Statens vegvesen for et prosjekt som både er finansiert av staten, fylket og Porsgrunn kommune. Når vi da vet at staten, via Bane Nor, også er medeier i Lilleelva Parkering, så snakker vi vel om en real familiekrangel. Men uansett hvor i slekta pengene havner, så er det skattebe-