Snøen smelter bort fra framtidens påsker
Det vil bli langt mindre snø i nesten hele landet mot slutten av dette århundret. Framtidens påsketurist må høyere til fjells for å få snø under skiene.
Det kommer fram i en rapport som forskere fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) står bak. Forskerne har laget simuleringer av snødybden i Norge basert på en rapportsom gir ulike anslag for utslipp av klimagasser de siste tiårene fram mot år 2100.
Konklusjonen er at snøgrensen i årene 2071 til 2100 i snitt vil ligge 200 til 400 meter høyere i nesten hele landet når kalenderen viser 1. april, sammenlignet med tilsvarende periode hundre år tidligere.
Unntaket er Troms og Finnmark der snøgrensen ventes å stige mindre enn 200 meter.
En meter mindre snø
– Det vil fortsatt vaere en god del variasjon i snøforholdene fra år til år, men resultatene forteller at det gjennomsnittlig vil vaere mindre snø i framtiden, sier snøforsker Tuomo Saloranta i NVE.
I rapporten har forskerne sett på hvilke snødybder vi kan vente oss i juleferien, vinterferien, påske og 17. mai, og altså hvor langt til fjells vi må reise for å vaere sikret snø under skiene i perioden 2071 til 2100.
Reduksjonen i snødybden vil trolig vaere aller størst i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. I disse fylkene er det beregnet at snødybden i gjennomsnitt vil synke med over 100 centimeter på rundt 1.000 meters høyde.
– Selv om det er mye snø å taere på i disse snørike fylkene, betyr denne reduksjonen likevel en stigning i snøgrensen på 300 til 500 meter, forteller Saloranta.
I de mest befolkede områdene rundt Oslofjorden ventes snøgrensen å stige med mellom 100 og 300 meter. Selv i de høyestliggende markaområdene på opp mot 600 meters høyde kan snødypet bli redusert med mellom 20 og 60 centimeter.
Vannkraft og flomvarsler
Selv om mindre snø er alvorlig nok for alle som er glade i skigåing, spiller snøen en viktig rolle for mange sektorer i samfunnet.
I tillegg til å kunne ramme vinterturismen, påvirker dette også vei-, tog- og flytrafikk. Simuleringer av snømengdene er også svaert viktig når vannkraftproduksjon skal planlegges.
– Vi i NVE er også helt avhengig av å ha god kunnskap om snøforholdene, blant annet for å lage gode varsel for fare for flom, jordskred og snøskred, sier Saloranta.