Med ondt skal ondt fordrives er bare en bløff

Noen ganger tar det ekstremt lang tid før man skjønner at man har blitt lurt trill rundt. Jeg snakker helt konkret om ca. 50 år.

Ordtaket om at med ondt skal ondt fordrives ble man innprentet i barndommen som en forklaring på hvorfor man ble utsatt for helt unødvendig ubehagelige medisinske behandlinger. Det var bare et triks for å få et barn til å akseptere det ubehaget som 1960-tallets legemidler og behandlingsmetoder medførte. Siden har man sluppet unna det meste av plager og lidelser, inntil en aldrende kropp begynte å te seg som en bil som har passert middagshøyden. Den ene feilen etter den andre oppstår. De har muligens sammenheng med hverandre, men det veit du aldri sikkert.

Ettersom jeg ikke har noen spesielt ruvede skikkelse verken i høyden eller bredden slipper jeg unna de skrekkhistoriene jeg hører noen fortelle om klaustrofobiske møter med medisinsk-teknisk utstyr de mer eller mindre har blitt sittende fast inni. Men det er noe med min tilstand som ikke stemmer, jeg har i medisinsk forstand ikke kjørt så hardt at maskineriet skulle ryke.

Dette krever en ultralydundersøkelse av hjertet via spiserøret, med et slags kamera som ser ut som en diger svart mark. For riktig å starte skrekkfilmen demonstrerer legen hvordan han fjernstyrer den.

Selve undersøkelsen tar bare noen minutter, men halsen er sår i en uke etterpå. Og fant marken noe? Legens umiddelbare kommentar var av typen mellomfornøyd grynting. Det var i alle fall ikke noe man kan dø av.