Slipper prissjokk
Hytteeierne på Rognstranda slipper å betale festeavgifter opptil 25.000 kroner.
▶ Grunneier Rolf Kenneth Tangvald Lønnberg får ikke oppregulere festeavgifter slik han varslet etter 2013-verdier og i Nedre Telemark tingrett dømmes han til å betalte de ni saksøkte hytteeierne 120.000 kroner av deres krav på 363.369 kroner i saksomkostninger. Han må bære egne saksomkostninger på 541.875 kroner. Han har fått medhold i dommen på at festeavgiften kan reguleres på ny selv om den ble regulert i 2003 etter 2002-grensen for engangsløftet satt i 2004. Men han må vente til 2023 med å regulere leien innenfor avgiftstaket på 9.000 kroner (2002-verdi) per dekar eller tomt.
Festavgift steg 646 prosent
For
familien
Petterson
som fikk høyest festavgift i 2003, økte leien den gang fra 1.238 til 8.000 kroner og det nye kravet var på 22.000 kroner. At ikke taket på 9.000 kroner var benyttet var ifølge grunneier av hensyn til leietakerne, og at det ville være mulig med en ny oppregulering i 2013. Verdien på råtomta var i 2003 taksert til 200.000 kroner og festavgiften utgjorde fire prosent av denne. Økningen i 2003 var på 646 prosent og ble av festerne slett ikke vurdert som forsiktig.
Varslet ny regulering i 2013
Advokat Sveinung O. Flaaten hos Hjort har representert grunneier i saken. Det var han som førte Lindheim-saken helt til Høyesterett og deretter til Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD). I den saken utgjorde festeavgiftene under 0,25 prosent av tomteverdien. Dette ble vurdert av EMD som så lav andel av den verdiøkningen eiendommen hadde fått at det krenket grunneiers menneskerettigheter. På Rognstranda varslet grunneier i 2013 at han ville oppregulere festeavgiftene nok en gang, men ville avvente dommene i noen pågående sa- ker. Hytteeierne har ikke akseptert kravet de senere fikk. I 2017 fikk grunneier avholdt to takster og hytteeierne én takst av tomtene. Takstene foretatt av grunneiers to takstmenn viser avkastning på 0,34 og 0,45 prosent av eiendommenes verdi og hytteeiernes takstmenn viser 0,37 til 0,56 prosent avkastning. Tingrettsdommer Gustav Søvde avviser kravet om at festavgiftene kan fastsettes i henhold til eiendommens reelle verdi og med en markedsmessig avkastningsrente lagt til grunn.
– Jeg er glad for at festerne har vunnet fram i de to prinsipielle spørsmålene i saken, nemlig at maksbeløpet må overholdes, og at bortfester ikke gis anledning til en ny oppreguleringsrunde etter 2013-verdier. Siden reguleringen i 2003 var etter markedsverdiene vil ny regulering etter datidens verdier bety lite for festerne, sier advokat Hilde Sannes Holløkken hos Frøstrup Løitegaard.
– Grunneier fikk gjennomslag for at festekontrakten kan benyttes til tomteverdiregulering av festeavgiften, selv om avgiften er regulert en gang tidligere på grunnlag av kontrakten. Det er dette saken egentlig gjaldt. Dommen er prinsipielt viktig og setter lovens bestemmelse om engangsløft til side, men grunneier er ikke enig i at han skal vente til 2023. Festeavgiftens størrelse må avgjøres senere i en skjønnsprosess hvis partene ikke blir enige, sier Sveinung O. Flaaten. ▶ Tore Øyvind Moen