Hvem får fordelen?

▶ I februar kom den triste meldingen om at Telemark kildevann i Fyresdal måtte halvere staben. Aksjonaer og styreleder Bjørn Bunaes opplyste da at selskapet i år betaler 142 millioner kroner i norske saeravgifter – av en omsetning på 250 millioner kroner. I løpet av de ni siste årene har Telemark Kildevann, ifølge egne tall, betalt 1,2 milliarder kroner i slike avgifter.

▶ Da 2017 gikk over i 2018 ble sukkeravgiften økt. – De som satt en sen nattetime og vedtok dette har ikke sett konsekvensen av vedtaket, sa Bunaes til Varden på nyåret. Han viste også til tollgrensen på 350 kroner, som gjør at nordmenn bestiller drikkevarer over en lav sko fra Sverige. NRK Telemark demonstrerte denne uken hvordan dette fungerer, og kunne fortelle at det har vaert en økning på 40 prosent i handelen fra svenske nettbutikker etter at avgiften hoppet i vaeret. – Vi vil se om det finnes måter å redusere avgiften på, sier stortingsrepresentant Bård Hoksrud (Frp) til NRK.

▶ Ja, det all mulig grunn til, på samme måte som det framstår som åpenbart at momsgrensen på 350 kroner må vurderes grundig, ettersom den framstår – i stadig større grad – som en konkurranseulempe for norske virksomheter. Telemark kildevann får en «dobbelteffekt», men vi er slett ikke sikre på om det er en fordel for dette landets naeringsliv at Posten i 2017 mottok 15 millioner forsendelser fra Kina – der 96–98 prosent hadde en oppgitt verdi på under 100 kroner. Veksten er på utrolige 180 prosent på to år, ifølge NRK. Dette er hyggelig for kineserne og norske forbrukere, men det er ikke gitt at dette er like hyggelig for norske butikker, som må betale moms fra første krone.