Ufortjente gratulasjoner

Det er rart sånn som folk gratulerer hverandre for ting man ikke har gjort. Her om dagen vant «for eksempel» verdens flotteste fotballklubb ligaen i England. Manchester City orket ikke engang å vente til siste ligarunde før de lot seg krone som landets mestere. Da strømmet det på med gratulasjoner, til undertegnede, fra folk som har kjennskap til min hengivenhet. Og det til tross for at jeg ikke spilte en eneste kamp. Det er jeg faktisk ikke god nok til. Ikke blir jeg det heller. Så det toget har nok gått. Så sånn sett snakker vi om veldig ufortjente gratulasjoner, men man må jo ta til takke med det man får. Fotballfanatisme kan få det beste og verste ut av folk. Her i Varden jobber det en nyhetsredaktør. La oss kalle ham Eirik Haugen, siden det er det han heter. Av og til finner han hull i turnuslista som må fylles. Da gjelder det å strekke seg langt for at journalistene skal la seg putte i de hullene. Bø-kontorets Andreas Soltvedt fikk Haugen til å gå i Chelsea-drakt på jobb, så akkurat den dagen var han ikke kongen på haugen. Det kan sikkert høres overkommelig ut for mange, men ikke for Liverpool-supporter Haugen. Sistnevnte slo tilbake da Soltvedt noe senere ba om fri: Det skulle han saktens få, men bare hvis han sang Liverpooltrallen «You’ll never walk alone». I en trang Liverpool-drakt. Videoen med det musikalske høydepunktet gikk viralt, som det heter. Den er også en advarsel til den oppvoksende generasjon: Slik kan det gå hvis du har sangstemme, holder med Chelsea og samtidig behersker et tangentinstrument. Forleden sa undertegnede ja til å jobbe 17. mai, mot alle odds. Her kunne jeg selvsagt lagt inn et motkrav, siden skapet hjemme er fullt av Manchester City-drakter som skriker etter en slank kropp. På den andre siden kan det ikke anses som en straff å gå med verdens fineste bunad.