Hadle tar livsprosjekt et til scenen
Hadle Reisaeter har satt seg fore et helt spesielt livsprosjekt. Hvert 15. år skal han sette opp den samme forestillingen, og undersøke om han går fra «ung og radikal til lat og konservativ» over tid.
Det har vaert noen ting i livet til Hadle Reisaeter som bare har føltes umiddelbart riktig. 13 sekunder med Susanne Sundfør, Monty Python, å våkne en morgen sommerferien før videregående å vite at man skal bli skuespiller. Boka «Kapital» av Stig Saeterbakken er også et eksempel – såpass at han har basert sitt livsprosjekt på den.
– Jeg tenkte at noen måtte lage teater av den. Det passer så bra, og jeg gikk bare rundt og ventet på at noen skulle stjele ideen fra meg. Da ingen gjorde det, får jeg gjøre det selv, sier Hadle Reisaeter.
Han er skuespiller, vestlending, nybakt far, småbruker og nyfrelst lavkarbo-tilhenger bosatt på Gvarv.
Mindre radikal med åra?
I 2015 begynte han for alvor å forme prosjektet som skal vare livet ut. 14. september har «Kapital del 1» premiere på Hordaland Teater. Hvert 15. år skal han sette opp forestillingen på nytt, og undersøke hvordan han selv stiller seg til bokens innhold og holdninger etter hvert som han blir eldre. Vil han gå fra «ung og radikal til lat og konservativ»?
– Utgangspunktet er at jeg er så enig i så mye av den boka i dag. Den setter ord på ting som jeg syns er problematisk i samfunnet, men jeg er usikker på om jeg vil vaere like enig etter hvert som tiden går, sier han.
Ifølge Reisaeter handler «Kapital del 1» om den eldre kjøpmannen Konrad Ofting som i retten slåss mot det han opplever som urettferdig i sine omgivelser. Han er tiltalt for økonomisk mislighold og ildspåsettelse av eget konkursbo, men klandrer selv nasjonen.
«Det er en verdikamp, der lille (og gamle) David kjemper mot Goliat. Norge er skurken, en pengemakt som sluker menneskeverdet og nestekjaerlighetenpakker inn sin egen tilfredshet i fordomsfulle og snevre definisjoner. Vi vil vise en trist og melankolsk Kondrad Ofting som kjemper for en verden som er mindre opptatt av penger og mer opptatt av han som menneske», skriver Reisaeter i prosjektbeskrivelsen.
– Noe av det jeg lurer på er om min foreldregenerasjons politiske standpunkt er et resultat av at de blir eldre, eller om det er samfunnsårsaker til de liberale holdningene til markedskreftene og vekst. Jeg tror kanskje det er begge deler, sier han.
Selv mener han å merke at han allerede begynner å bli mer konservativ enn han var. Hva skjer når han er 45, og 60? Vil han gå tilbake til barndommen når han er 90?
Ble lei av byen
Hadle og samboeren Åste Marie Bjerke som er teaterviter ble forsynte av bylivet, og skiftet adresse fra Bergen til Gvarv. Til sommeren har de bodd på det lille småbruket i to år. Mens Bjerke er fra Sauland, er Reisaeter fra Vestlandet – naermere bestemt Lofthus i Hardanger.
– Grunnen til at det ble Gvarv og ikke Lofthus, er at jeg kan dyrke epler og lage cider her også, men det hakket mer sentralt, sier han, og røper at han er en entusiastisk brygger av både øl og sider.
– Det er en ting sider, øl og teater har til felles. Det er at man tar helt enkle ting og forener det til noe større, sier han.
Da småbrukkjøpet var et faktum satte han i gang med å pode epletraer i leiligheten i Bergen. 13 epletraer ble plantet straks de var på plass.
– Kanskje det blir ett eple i år, sier han håpefullt.
– Det tar jo litt tid det her. Om jeg har tenkt på navn til sideren? Nei, det må kanskje bli «Omsider» det da, sier han.
Hadle forteller at han og forloveden ble lei av at livet kun besto av jobb og kafébesøk, og lengtet etter noe eget og ekte.
«Det er en ting cider, øl og teater har til felles. Det er at man tar helt enkle ting og forener det til noe større»
– Det er viktig å ha noe som er ens eget. Her kan jeg løsrive meg fra alt annet, og jeg føler jeg blir mer kreativ når jeg må jobbe med helt konkrete gjøre-