Venstre - partiet for dei urbane
I kommentarfeltet på side 3 i Nationen for 16. april skriv Kato Nykvist mellom anna «Venstre er i ferd med å bli et parti for urbane velgere med stadig svakere virkelighetsforankring». Ja, ikkje bare i ferd med, frå å vera eit stødig og jordnaert bygdeparti for både bygd og by, har det Nykvist skriv prega partiet ei stund, og i stadig sterkare grad.
Ja, og nettopp dette og også Venstres kjaerleik til Frp og Høgre , var årsakene til at eg som mangeårig kommunepolitikar i Venstre tok farvel med partiet for nokre år sidan, og nå sit som kommunepolitikar og fylkestingsvara for Miljøpartiet Dei Grøne (MDG).
Nesten alle politiske parti, også MDG, er belasta med urbanisme, ja, heile samfunnet er av ulike årsaker blitt meir og meir urbant, som følgje av trendar i tida. Urbansmitta brer om seg i bygdemiljøa og identitetsgrensene mellom bygd og by blir gradvis borte.
Det store løftebrotet frå sentrumspartiet Venstre kom da partiet fann ut at det gjekk an å støtte ei Høgre-Frp-regjering og seinare til og med site i regjering med desse to partia. Litt tilbake i tid var dette heilt uakseptabelt for Venstre.
At valet mitt fall på MDG, har å gjere med miljøpolitikken og solidaritetstanken til dei som skal arve ei minst mogleg utarma jord etter oss. Det er bare mogleg dersom me ikkje bare er solidariske med kvarandre, men også med naturen og ressursane der, som er eksistensgrunnlaget vårt nå og i framtida.
Kvifor ikkje velgje Sp eller SV vil nokon spørje, når Sp har distriktspolitikken og SV har solidaritetspolitikken. Nei, fordi at Sp manglar miljøprofilen, solidaritetstanken ovanfor naturen og berekraftstanken, medan SV har den mellommenneskelege solidaritetsprofilen, men manglar solidaritetstanken ovanfor livsgrunnlaget vårt som er naturen.