Myter om energimarkedet
I mars vedtok Stortinget at EUs tredje energimarkedspakke skal tas inn i EØS-avtalen. I argumentasjonen fra motstanderne har det blitt servert mange myter (myte: usann historie) rundt den nye pakken med reguleringer.
De fleste argumentene mot pakken er i realiteten ting som ikke har noe med lovforslagene å gjøre. Det stemmer ikke at «Norge nå blir med i EUs energiunion». Norge er med i energimarkedet gjennom EØS, energiunionen er en større politisk målsetning for EU-landene.
EUs energiunion er en politisk sammenslutning med et mål om å sikre EU fornybar energi og redusere avhengigheten av kraftimport utenfra (eksempelvis russisk gass). Det felles energimarkedet er kun én av fem ulike dimensjoner av energiunionen. Som EØS-land er Norge kun med på de samarbeidsområdene i EU som gjelder det indre marked. Det vil si at vi tar inn kun de EU-rettsakter som kalles for EØS-relevante, altså de reglene som sikrer like vilkår, rettigheter og plikter på markedet.
Det stemmer ikke at «Norge skal gi bort vannkraften til EU». Norge har selvråderett over kraftressursene. 90 prosent av vannkraften er offentlig eid og kommer til å forbli det i overskuelig fremtid.
Energipakken har ingenting med eierskap å gjøre, men hvordan man disponerer kraften. Det er ikke EUs medlemsland eller ACER som bestemmer hvor mye, når og til hvilken pris norsk vannkraft skal eksporteres. Dette er i hovedsak markedsbestemt. Når det er kraftoverskudd i Norge tjener produsentene godt på å eksportere strømmen når prisen er høy og importere når prisen er lav.
Det stemmer ikke at «ACER skal fatte vedtak i Norge». ACER har ingen kompetanse til å bestemme over norsk kraftproduksjon eller strømnett. I ytterst få saker kan ACER fatte vedtak, men kun dersom et deltakerland ber om det eller for å løse tekniske tvister mellom to nasjonale reguleringsmyndigheter. Byrået vil imidlertid ikke ha beslutningsmyndighet over Norge. Det er ESA, EØS-avtalens kontrollorgan, som passer på for at Norge følger de forpliktelsene vi har inngått med EU. ESA skal sørge for at reglene følges slik at handelen med våre naboland er i tråd med spillereglene slik at handelen foregår på rettferdig vis og med like vilkår.
Det stemmer ikke at «EU vil tvinge Norge til å bygge utenlandskabler». Det er norske myndigheter som avgjør om det skal bygges kraftforbindelser til og fra Norge. Det er landenes nasjonale myndigheter som på eget initiativ avgjør om de ønsker å bygge utlandsforbindelser mellom seg og hvordan dette skal utføres. Det er ikke foreslått å endre dette, hverken i EUs tredje energimarkedspakke eller andre utkast til fremtidig regelverk. I Norge er det Olje- og energidepartementet som i hvert enkelt tilfelle vurderer om det skal gis konsesjon for utbygging av nye mellomlandsforbindelser.
Det stemmer ikke at «strømprisene vil dobles». Det er mange faktorer som påvirker strømprisen, men tredje energimarkedspakke er ikke en av dem. Prisene bestemmes blant annet av tilbud og etterspørsel etter kraft, avgifter som CO2-pris, samt utbygging av fornybare energikilder og kraftnettet. Dette er et komplisert regnestykke og det er vanskelig å spå hva prisen blir på lang sikt. Det vi imidlertid vet er at energimarkedspakken ikke har noen påvirkning på dette regnestykket. Norsk kraftkrevende industri er derfor ikke bekymret for lovendringene som nå er vedtatt av Stortinget.
Energimarkedspakken viderefører norsk politikk og sikrer rettferdig konkurranse. Pakken inneholder et sett med forordninger som skal effektivisere energimarkedet og sikre rettferdig konkurranse. Norsk deltakelse gir økt innflytelse. Den vil også sikre at norske interesser blir hørt i ACER. Energisamarbeid er også fornuftig klimapolitikk. Et velfungerende energimarked er en forutsetning for å nå EUs klimamål.