Den gangen alt var mye bedre – for nå har det blitt så mye verre

Alt var mye penere før, sa min mor. Hun la ut om skreddersøm og sydamer og fine små detaljer som var borte. Sjokoladeeskene var visstnok små kunstverk, den gangen ting var håndlaget og ikke masseprodusert i fabrikker.

Pølsene smakte bedre før, var en annen melding. For lenge før søppelsortering ble oppfunnet, drev alle og sorterte matavfall. Det het skyller, og skyllene ble hentet av bønder som ga det til grisene. Det er klart kjøttet smakte mye bedre når grisene ble foret med pølsesnabber før de selv ble til vognpølser. Hvis du tror tørrfôret er en delikatesse kan du jo ta en porsjon til frokost. Jeg vedder en femmer på at bikkja kommer til se på deg med nye øyne.

Da jeg kom hjem fra jobben en dag, var vofsens vanligvis hvite snute blitt oransje. Det tror jeg faktisk er en av årets motefarger, så sånn sett var hun jo forunderlig trendy, men siden hun har null peiling på mote og går i de samme buksene år ut og år inn, dreide det seg altså om å slikke makrellboksen. Det var ikke så mye som en prikk tomatsaus igjen i den boksen. Det sier ikke lite om den daglige kosten.

Og hva med å reise? Det var hvite duker i restaurantvognene på toget, hyggelige konduktører som slo av en prat mens de ruslet opp midtgangen og tok betalt for billettene på bussen. De faerreste hadde sittet på et fly, men å dra til en flyplass bare for å se et fly lette eller lande var en stor begivenhet, og det å ta Petter Wessel til Danmark var som å dra til månen.

Det var da jeg leste en av Alexander Kiellands noveller om den eldre mannen som sukket ulykkelig over at knebuksene var blitt umoderne. Han som hadde så vakre legger; ja det var da jeg tenkte at gud hjelpe meg dette kommer vi til å holde på med bestandig.