På tide å diskutere GMO?
Har du meninger om dagens regelverk for genmodifiserte organismer (GMO)? Bioteknologirådet vil ha dine innspill innen 15. mai.
Gris uten rånesmak som ikke må kasteres, storfe med økt fruktbarhet og poteter som er motstandsdyktige mot tørråte og derfor må sprøytes mindre, er blant forskningsprosjektene som skal starte opp i Norge. På Havforskningsinstituttet i Bergen er de allerede i gang med forskning på genredigert laks som ikke kan krysse seg med villaks.
Er alle genredigerte organismer GMO? Og bør alle reguleres likt? Ny genteknologi, saerlig genredigering med CRISPR, er i ferd med å revolusjonere hvordan vi kan produsere mat. Genteknologiloven ble vedtatt i 1993, og har vaert tilnaermet uendret siden. Derfor bør vi nå diskutere om rammeverket er godt nok tilpasset dagens virkelighet, og ha en nyansert og fremtidsrettet diskusjon om genmodifisert mat.
Bioteknologirådet har tatt initiativ til en bred offentlig debatt ved å presentere forslag til hvilke rammer som best kan legge til rette for å utnytte genteknologiens potensial, samtidig som vi ivaretar hensynet til helse, miljø, baerekraftig utvikling, samfunnsnytte og etikk.
Etmindretallav Bioteknologirådets medlemmer mener at vi bør beholde dagens GMO-regulering. Flertallet foreslår imidlertid å nivådele genteknologiens krav til godkjenning av GMO. Det vil gi fleksibilitet og rom for teknologisk utvikling, samtidig som myndighetene beholder oversikt og kontroll.
Pånivåén foreslår flertallet meldeplikt, med krav om tilbakemelding. I korte trekk gjelder det for organismer som er fremstilt med genteknologi, der endringene tilsvarer de som finnes naturlig eller som kan fremskaffes med konvensjonelle metoder. For organismer med andre genetiske endringer laget med genteknologi, foreslår vi mer omfattende vurderinger.
Vi skiller imidlertid mellom om den genetiske endringen krysser artsbarrierene eller ei. Der dette ikke er tilfellet, foreslår vi en forenklet vurdering (nivå 2). For transgene eller syntetiske organismer, som har fått tilført henholdsvis gener fra en annen art eller kunstige gensekvenser, foreslår vi at dagens krav til godkjenning av GMO opprettholdes (nivå 3).
Flertalletmenerogså at krav til merking og sporbarhet bør nivådeles på en måte som er gjennomførbar, og som sikrer at forbrukeren får relevant informasjon. Selv om vi foreslår en nivådeling er selve formålet med genteknologiloven tidløst; det skal sikre at genteknologi brukes til å lage trygge, samfunnsnyttige, baerekraftige og etisk forsvarlige produkter. Dette er prinsipper vi må hegne om.
Bioteknologirådet ønsker å høre hva andre mener før vi oversender våre anbefalinger til regjeringen i løpet av 2018. Frist for å sende oss innspill er 15. mai. Send derfor det du har på hjertet til: post@ bioteknologiradet.no og merk eposten «Genteknologiloven».