Kampen mot grågåsa

Jeg hadde egentlig tenkt å skrive noe fint om den koselige grågåsa, men det var helt til jeg sjekket referansene. Dette er nemlig en fugletype som er i hardt vaer, og det har den på mange måter lagt opp til selv. Mener noen. Ifølge en radioreportasje på NRK er det ikke lenger mulig å trives i skjaergården for hytteturister som har bygd seg reir der ute. «Me får masse telefonar når hyttefolka kjem på hyttene sine. Dei har fine plenar ned mot sjøen, og der likar grågåsa seg. Hyttefolka seier at dei nesten ikkje kan gå på plenen, dei må rake gåseskit kvar dag,» blir det rapportert på bra nynorsk fra viltnemnda i Kragerø. De turnerer holmer og skjaer for å punktere egg.

Noen vil kanskje lure på hvem som kom først av høna og egget. I dette tilfellet var det nok grågåsa, men menneskene har gjort at forholdene for disse fjaerkreene er så gode at de blir stadig flere. Fjaerkreene altså. Og sånt blir det trykket stemning på hytteplenen av. Muligens hadde det vaert på sin plass med en holdningsendring. Og da tenker jeg ikke blant grågjessene, som jo aldri vil høre når det snakkes fornuft. Men hyttefolk må vel snart må forstå at de befinner seg i naturen. Og der er det en god del som foregår som ellers ikke er akseptert i møblerte hjem og hager. Grågåsas herjinger er nå en ting. I tillegg er det måker som skriker og vannscootere som brøler.

Såkalte sommerparadis er i det hele tatt preget av mye irritasjon. Det er derfor det er så mange skilt som varsler «forbudt», «privat» og «kun for». Og når noen av de løse fuglene som flakser der ute verken kan lese eller lar seg skremme, er det på tide å stikke hull på noen egg. I Baerum er det blitt vurdert å sette inn hunder i gåsekampen. Men de driter, vel de også, så da er vi like langt. Husk pose!