Snipp, snapp, snute...
«I Snipetorplia blir det eventyrlig fint å bo» står det i annonsen for blokkene i Snipetorplia.
Vi rusler en tur nedover Bratsberggata en strålende vårformiddag for å ta eventyret i øyesyn. Brosteinen ruller oss nedover de pittoreske gatene omkranset av sine skeive, historiske trehus. Solen glitrer i de gamle vinduene som sikkert kunne fortalt en og annen munter historie fra livet her på 1800-tallet.
Fremdeleskandu fornemme stemningen fra fordums tid, fra hus, bakgårder og gamle vognskjul. Sjelen faller til ro og kjenner seg velkommen mellom disse gamle husene som hver for seg forteller sin historie, og samlet utgjør et unikt og spennende tidstablå som strekker seg fra Bloms Minde på toppen til et godt stykke ned i Snipetorpgata. Ikke rart jeg nynner på «Lyckliga gatan» når jeg rusler her.
Idet vi svinger ned Kleivbrua mot Snipetorpgata, blir vi brått dratt tilbake til virkeligheten. Rett foran oss ligger utgangspunktet for «eventyret» i all sin prakt: Snipetorplia ribbet for det meste av traer og klar for de store, gule maskinene. Her skal det paeles utallige paeler 18 meter ned i det porøse grunnfjellet som får det til å riste i husene hver gang toget kjører gjennom tunnelen. Her skal det reises blokker som ruver høyt over alle de gamle husene og lager et massivt, moderne brekk i den gamle, historiske gata.
Vi rusler et stykke nedover i lia, hvor lydnivået er påfallende; byens hovedinnfartsåre ligger bare noen små meter på nedsiden av blokkene. Her svever støvet fra Bølevegen så man kjenner det når man puster, til tross for at trafikken er på sitt roligste. Tenk deg rushtida. Inne kan man alltids stenge lyden og noe av støvet ute, men på terrassene - vel. Kanskje annonsen burde sagt «Eventyrlig mye støv og støy», for det blir også en del av sannheten.
Jeg tenker at hvis det er folkeeventyrene annonsen henspeiler til, ville vel både Asbjørnsen og Moe blitt forferdet om de hadde sett hva dette prosjektet gjør med nettopp folkehistorien til vår by.
Jeg forstår nå at dette utenkelige, tragiske muligens blir virkelighet, og hva kan vi gjøre? Er det virkelig noen som vil vaere med å muliggjøre dette ved å kjøpe leilighet her?
For det eneste som kan stanse dem nå, er at du og jeg - i respekt for og kjaerlighet til historien vår og byen vår - skjønner at den idyllen og det historiske suset annonsen skryter av, ja den vil nettopp disse blokkene forringe.
Gjennom de siste 70 åra har kommunen, kulturminneorgansisasjoner, fylkeskommunen, museet og ildsjeler i byen lagt ned utrolig med tid, penger, alle mulige slags ressurser, for å bevare Snipetorp for ettertida. Riksantikvaren la henne inn på sin NB!-liste for spesielt verneverdige områder i by, og i 2012 ble hun endelig lagt inn i egen vernesone av kommunen. Det så ut som om man endelig var i havn med et godt og etterlengtet vern av vår gamleby.
Men samme år, 2012, ble arbeidet med reguleringsplanen for Snipetorplia offisielt påbegynt. Resultatet kjenner vi alle, men for mange av oss er det fremdeles umulig å ta inn over seg at vi i 2018, med den kunnskapen og bevisstheten vi har om viktigheten av å bevare kulturmiljøer, virkelig skal i gang med et prosjekt som går i stikk motsatt retning.
Og nå står vi her og vet at naermest alle tog er gått – i ordets rette forstand. Men håper, fremdeles, dypt og inderlig, at ingen vil vaere med på å muliggjøre dette prosjektet ved å kjøpe disse leilighetene.
Blokkene vil i all sin tid bli stående som et monument over feilslått kulturvern.
Trine Fragell Meland