Frå retorikk til handling?
Den store utfordringa for landbruket i vårens jordbrukstingingar er å sikre inntektsauke for produksjonsgreiner med overproduksjon, utan å samstundes stimulere til meir produksjon. Om dette skal lukkast må dei små og mellomstore bruka prioriterast.
Jordbruksoppgjeret 2014 markera starten på ein politikk der økonomien til dei store bruka har blitt styrka på kostnad av små og mellomstore bruk. Denne omvendte Robin Hood-politikken har råka Telemark, Agder-fylka og Vestlandet saerleg hardt.
I desse områda er gardane framleis jamt over av det mindre slaget og produksjonen er tilpassa det lokale ressursgrunnlaget. Mindre gardar med kyr, sau eller geit nyttar beite og utmark aktivt, dei produserar eit rikt kulturlandskap i tillegg til god mat. Desse gardane er viktige for å ta vare på mangfaldet og sikre legitimiteten til det norske landbruket.
Stortinget har vedteke målsettingar om at me skal ha matproduksjon over heile landet. Dette er me i ferd med å bevege oss bort frå. Men framleis er det 8.581 gardar med kyr og 288 med geit i Noreg. 2/3 av gardane har kvote under 200 tonn og produserar 42,5 proent av mjølka. Knapt 50 prosent av dei har faerre enn 20 årskyr.
Dei representerer framleis ryggrada i landbruket og er viktige for livskraftige bygder. Skal prioritering av dei små og mellomstore gardane, slik både stortingsfleirtalet og faglaga tek til orde for, bli ein realitet i år? Då må ein bevege seg frå retorikk til konkret handling. Då må budsjettmidlene målrettast mot ordninger som ikkje gjev auke i produksjonen, men støttar jordbruket på annan måte. Det kan til dømes gjerast gjennom målretta husdyrtilskot til dei mindre produsentene, auka og strukturdifferensierte arealtilskot, beitetilskot, driftsvansketilskudd, fjerning av botnfrådrag, auka løyvingar til grøfting m.v. Gardar med faerre enn 25 kyr, 150 geiter eller 100 sauer bør etter vårt syn gjevast eit et årlig driftstilskot på opp til 50.000 kroner og i tillegg bør investeringsmidlar øyremerkast slike bruk. Dette kan til dømes finansierast ved å redusere distriktstilskotet for mjølk og ved å innføre tilskotstak.
Vest-Telemark Bonde- og Småbrukarlag meiner det er på høg tid å satse på dei små og mellomstore gardane. Etter vårt syn skal ikkje desse gardane «omstillast» eller avviklast, dei skal oppretthaldast og utviklast. I eit større og langsiktig perspektiv høyrer desse gardane framtida til. Iallefall dersom me i praksis skal halde jord i drift, bruke utmarks- og fjellbeite og halde landskapet ope. Kort sagt produsere mat og kulturlandskap med utgangspunkt i dei lokale fornybare ressursane som er spreidde rundt i alle grender.
Me håpar derfor at eit samla landbruk stiller seg bak framlegget om eit skikkeleg økonomisk løft for små og mellomstore gardar. Nyleg kommenterte landbruksministeren situasjonen i sauehaldet ved å hevde at dei gjennomsnittlege gardane hindrar marknadsutvikling for dei største. Ministeren meiner altså at små bruk må ofrast for å styrkje lønsemda til dei store. Mot slike haldningar må landbruket stå samla og synleggjere at om vi skal løyse samfunnsopdraget vi har fått, treng vi både store og små gardar.
Ministeren meiner altså at små bruk må ofrast for å styrkje lønsemda til dei store.
Etter valet i haust er det no eit nytt storting som må ta stilling til resultatet av jordbrukstingingane. Med KrF i ei friare rolle og regjeringspartia i mindretal, finst det handlingsrom for opposisjonen til å gjere landbrukspolitisk retorikk om til praksis.
Vi håpar at landbruksministeren tek konsekvensen av dei politiske realitetene, og at han kjem landbruket i møte på ein konstruktiv måte som respekterer at regjeringas primaerpolitikk på landbruksfeltet er i mindretal på stortinget.