Bilbasert på Lønnebakke?

En kort kommentar til Hilde F. Andersen i Miljøpartiet de grønne som i Varden 20. april hevder at det foreliggende planforslaget for Lønnebakke naeringsområde vil vaere både «diskriminerende og klimafiendtlig og true en attraktiv byutvikling».

Uten å vise interesse for å gå inn på min argumentasjon (Varden 12. april) for en mer variert formålsstruktur, gjentas postulatet om at etablering av spesielt handel og kontorfunksjoner utenfor bybåndet vil ha en negativ innvirkning på dette. Jeg spør meg da om alt virkelig er så svart-hvitt som det her framstilles.

Om handel, kontor og hotell: Jeg mener fremdeles at de avsatte arealer for disse formålene samlet er beskjedne når en ser på størrelsen på foreslått «logistikkareal», mulig antall ansatte og årsdøgntall for biltrafikk. Det er brukerne av naeringsområdet og E18 som primaert skal gis et tilbud, ikke bybåndsbeboere som jo har nok av muligheter «tett på». Og som jeg også har vaert inne på: Mange og varierte arbeidsplasser i naeringsfeltet vil kunne resultere i nye boliger i Langangen, noe som kan vaere med på å sikre fortsatt eksistens for etablert naering og gi bygdefolk anledning til å jobbe på hjemstedet.

Om trafikkvekst og klimagassutslipp: Telemarksekspressen har allerede relativt hyppige avganger fra eksisterende busslommer ved Langangenkrysset og andre busselskaper har også vist interesse for å «bruke» kryssområdet/naeringsfeltet. Således vil det ikke bare vaere i bybåndet hvor det er alternative reisemåter til og fra jobb.

Ellers er det vel fremdeles relativt få som reiser kollektivt for å handle dagligvarer, både i mer grisgrendte strøk og i bybåndet. Hvor det da forurenses mest i forbindelse med de daglige innkjøp, lar jeg den enkelte vurdere.

Så, mitt ønske er da at vi ikke bare skal jobbe for et levende bysentrum, men også for et levende Langangen og at folk ikke flytter hit kun av interesse for «nydelig natur og tilhørighet».