Ikke slå av lyset nå
Kvinner og menn over hele verden har satt seksuell trakassering på dagsordenen, under overskriften #metoo. De har oppnådd å skape større bevissthet om hva seksuell trakassering er, og gjort det mulig for flere å si fra om det de har vaert utsatt for.
Iet historisk perspektiv er det dessverre utallige eksempler på hvordan kvinner som har tatt opp kritikkverdige forhold, er blitt hetset og herjet med.
På ulike hold har kvinner krevd å få leve sine liv som de ønsker. På en rekke områder har kvinner vunnet frem, saerlig i Norge og de andre skandinaviske landene.
Knaptnoenland i verden har bedre lover og håndhevingsmekanismer mot diskriminering og for likestilling. Knapt noe land i verden stiller så tydelige krav om kvinners representasjon i styrer og stell, som hos oss. Dette har vaert helt nødvendig for å skape forandring.
Men det har også gitt oss en blindsone. Oss selv. Likestilling handler både om struktur og kultur. Vi har arbeidet mest med struktur, slik som det å telle antall anmeldelser, klagesaker. Vi har prioritert tallene.
Kulturen derimot har først blitt veldig tydelig nå med de mange kvinnene som har stått frem denne høsten, fra lag og organisasjoner, politiske parti, arbeidsplasser osv. Vi ante ikke rekkevidden, men etter alle historiene har vi forstått at dette har handla om en type ukultur som har skjedd i det skjulte. Samtidig aksepterte mange og at dette måtte man bare tåle.
Vi har oppdaget at historiene som fortelles er til å kjenne seg igjen i. Det vi før har måttet akseptert, trenger vi ikke lengre å akseptere. En hashtag skapte en delekultur.
#Metoo ble etter hvert en grunnmur av tusenvis av historier om slibrigheter fra maktpersoner. På denne grunnmuren ble det også mulig å reise et bygg der det var trygt å henge også de mørkeste hemmelighetene opp på veggen, synlig for alle. Med #metoo var det samsvar mellom den private opplevelsen til mange kvinner og den globale fortellingen om strukturelt maktmisbruk.
Hva nå? Blir #Metoo noe mer enn et fenomen som det ikke vil vaere spor etter når vi studerer de globale statistikkene for likestilling om 20 år, eller får vi se noen skikkelige utslag på grafene?
Det er opp til oss. Vi har mer å fortelle. Og når vi har snakket ut, må vi handle. Ikke slå av lyset nå. Vi må formidle de nye holdningene til våre barn vi møter i vår yrkesprofesjon.
Årsmøtet i Utdanningsforbundet Notodden v/ Hege Dordi Stordal Støa, leder