Grov språkbruk og mobbing blant elever
50.000 barn og unge opplever mobbing. Stygge ord, blikk og trusler er hverdagskost for mange skolebarn. – Voksne i arbeidslivet har bedre rettssikkerhet enn skolebarn, sier Morten Birkeland Nielsen, arbeidslivsforsker ved STAMI.
Varden har spurt elever og ansatte ved flere Grenlandsskoler hva barn og unge kan finne på å si til hverandre.
– Jeg tror ikke foreldre skjønner hvor grov språkbruken er, sier Heidi Holte, miljøterapeut på Kongerød skole i Skien.
Dumb-fuck, homo, kukk-suger, misfoster og jaevla unge. Dette er et lite utvalg av hva medelever kan finne på å kalle hverandre, forteller barn og ansatte ved flere Grenlands-skoler.
I den nasjonale elevundersøkelsen fra 2017 sier 6,6 prosent at de er blitt mobbet minst to til tre ganger i måneden. Hvis man overfører funnene til alle elever i grunnskolen og videregående skole, betyr det at over 50.000 barn og unge opplever mobbing. Mobbetallene er høyest på barnetrinnet.
Varden har vaert i kontakt med flere miljøterapeuter på ulike skoler i Grenland. De forteller om tøff språkbruk og få grenser for hva som er akseptabelt å si til hverandre.
Skole med fokus på mobbing
– Jeg tror nok ikke foreldre helt skjønner hvor grov språkbruken er, sier Heidi Holte, miljøterapeut på Kongerød skole.
– Vi er en MOT-skole og det har vi vaert i 15 år. Vi har alltid fokusert mye på mobbing, det har til enhver tid vaert et viktig tema for oss. Vi har ofte kampanjer og vi er inne i klasserommene jevnlig for å snakke med elevene. Om det er situasjoner opplever jeg at de tør å komme til meg for en prat, det setter jeg stor pris på, sier Holte.
– Skolen har scoret godt på elevundersøkelsene. Det er allikevel ingen hvilepute for oss. Vi jobber med dette hver eneste dag.
Hun forteller at mobbingen har forandret seg de siste årene. Det er ikke slik at det står en alene i midten mens andre står rundt og roper. Nå går det enten via telefon eller sosiale medier.
– I tillegg bruker en del barn og unge mange stygge ord i vanlig prat, og for noen kan nok det oppleves som mobbing, sier Holte.
Hun legger til at foreldre burde tenke seg om på hva de selv legger ut på sosiale medier.
– De skriver mye stygt de også. Ofte er de verre en barna sine.
Ville fått konsekvenser i arbeidslivet
Arbeidslivsforsker og professor i psykologi ved Norsk arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), Morten Birkeland Nielsen, mener det ville vaert lavere terskel for å gripe inn i slike saker i arbeidslivet.
– Gjennom blant annet arbeidsmiljøloven har arbeidstakere bedre rettssikkerhet enn det skoleelever har. Denne type krenkende språkbruk som man synes å vaere utbredt i grunnskolen ville nok i arbeidslivet kunne bli vurdert både som mobbing og seksuell trakassering, noe som gir grunnlag for å iverksette både undersøkelse av faktiske forhold og konkrete tiltak. På grunn av reguleringen av arbeidsforholdene er det nok også lettere for voksne å varsle om denne type trakassering.
Birkeland mener mobbing i arbeidslivet har andre uttrykksformer enn det man ser i skolen.
– Vanlige mobbeformer blant voksne er utfrysing og sosial isolasjon, beskyldninger om dårlig arbeidsutførelse, samt latterliggjøring av person. Direkte krenkende verbale angrep og fysiske handlinger forekommer sjeldnere blant voksne enn blant barn.
12-åringer sender nakenbilder
Ole Roger Vestøyl fra Skien har av flere blitt kalt Norges fremste antimobbeekspert. Han reiser landet rundt med Bruk Hue, som er Norges største skoleturné mot nettmobbing.
– Vi reiser rundt til ungdomsskoler og barneskoler med vårt Bruk Hue-foredrag. Her går vi rett inn i barn og unges netthverdag med konkrete eksempler og praktiske råd for å komme den digitale mobbingen til livs. Målet vårt er å bekjempe digital mobbing blant barn og unge, forteller han.
Til nå har over 300.000 barn fått høre foredraget.
– Vi er naert på barn hele tida. Vi vet hva som skjer, hva trendene er og hva vi kan gjøre for å ha fokus på det.
– Hva skriver barn til hverandre?
– «Jeg håper du tar livet av deg». Og «Jeg håper du blir påkjørt på vei til skolen», er noen eksempler. I tillegg blir det sendt mye nakenbilder.
Vestøyl spurte elever i en 9. klasse om hvor mange som hadde sendt eller mottatt nakenbilde, samtlige 28 elever rakk opp hånda.
– Jeg har møtt barn ned i 12-årsalderen som forteller at de har sendt nakenbilder av seg selv til andre, sier Vestøyl.
– For kort tid siden var det en 17-åring som fikk 7.000 kroner i bot for å ta printscreen av et nakenbilde han hadde mottatt. Man kan også bli straffet for å komme med trusler i meldinger.
Vestøyl tror barn og unge ofte glemmer at det er regler å følge, og at nettsteder og apper ikke er noe fristed.
– Noen ganger virker det som om folkeskikk ikke gjelder. Sperren forsvinner når du ikke er ansikt til ansikt med vedkommende. Men her må foreldrene også ta sitt ansvar. Det er få som kjenner sitt digitale barn. De må sette seg inn i den digitale verdenen for å kunne vite hva som skjer.
Vestøy oppfordrer til å tørre og handle om man tror noe er galt.
– Som foreldre har man rett til å sette seg ned med barna for å sjekke mobiler og nettbrett sammen, om man føler at det noe som ikke stemmer. Det er vi som er ansvarlig for hva de publiserer på nett.
Flere saker til Fylkemannen
For knappe 20 år siden kunne man lukke igjen døren hjemme for å vaere i fred, men de sosiale mediene følger barn og unge hvor de enn er. Kongerød skole er en av flere skoler i Telemark som har hatt mobilforbud i flere år.
– Skolen skal vaere et fristed og vi låser inn telefoner i et skap om morgenen, så leveres de ut igjen ved skoleslutt, sier Holte.
Miljøterapeuter ved andre skoler forteller til Varden at det ikke er så mange faste stygge ord som blir brukt. Nå er det mer ord som er direkte mot personer og mer til hver enkelt. Dette foregår i hovedsak på sosiale medier, selv om det også kan sies ting direkte. Det som er mer vanlig nå er blikking og utestengelse. At de «iser» hverandre ut.
1. august 2017 kom en ny lov om nulltoleranse mot mobbing. Den sier at elever og foreldre kan ta direkte kontakt med Fylkesmannen dersom de synes rektor gjør for lite for å stoppe mobbing.
I Telemark har Fylkemannen fått 25 saker til behandling siden i fjor høst.
– Det er en helt annen situasjon hos nå enn på samme tid i fjor. Da hadde vi tre saker inne til behandling, sier Solrun Nistad Fleischer, utdanningsdirektør hos Fylkesmannen.
– Vi har jobbet mye med å informere kommuner, skoler og rektorer. Det skal vaere enkelt å få tak i oss og få sagt ifra om det er noe.
Ble filmet under sex- tok sitt eget liv
I sitt møte med barn og unge har det vaert flere tøffe episoder for Bruk Huegeneralen.
– Det kommer ofte barn bort etter foredraget som vil fortelle sin historie. Det er spesielt ei jente som jeg aldri glemmer. Hun satt alene på en benk etter at vi var ferdige og jeg gikk bort til henne. Hun hørte på musikk og fortalte meg at hun ikke ville dø. Selvfølgelig skal du ikke det, husker jeg at jeg sa. Hun gikk i 10. klasse og hadde hatt sex med kjaeresten, sin. Han hadde filmet i smug. Jenta hadde innvandrerbakgrunn og var livredd etter at broren hadde fått tak i filmen. Hun ville ta livet sitt, så de slapp aeresdrap.
Vestøyl tar en pause før han fortsetter. Historien preger han fortsatt og han blir blank i øyne.
– Jeg sa til henne at vi skulle fikse det og at det skulle gå bra. Jeg tok kontakt med skolen for å forsikre meg om at de satt inn tiltak. Noen uker senere fikk ble jeg kontaktet av en laerer som viste meg et avisutklipp. Jenta hadde kastet seg ut foran toget, avslutter Vestøyl.
Jeg håper du blir påkjørt på vei til skolen