Moureen (73) lever bare på trass
Moureen Sundnes overlevde bukspyttkjertelkreft av den aggressive sorten. Nå lever hun på trass.
– Vi vet ikke når vi skal dø. For meg er hver dag en glede, sier Moureen, som ble syk i 2017.
Først trodde hun ikke det kunne vaere kreft: Mannen hennes Alfred døde jo av prostatakreft for fire år siden, og hennes tre tantebarn har hatt altfor tett kontakt med den ubarmhjertige sykdommen.
Men det var kreft, denne gangen også.
Valgte å kjempe
Moureen valgte å kjempe. Etter en ti timer lang operasjon kunne legene ønske henne lykke til: Nå ventet seks måneder med cellegift, kvalme, hårtap og generelt dårlig tilstand.
– De to siste blodprøvene var helt fine, men man vet jo at kreften kan komme tilbake. Nå er det på tide med en fest. Det gjelder å tenke positivt: Jeg er frisk til det motsatte er bevist, ler Moureen.
Spiller på lag
En av Moureens gode hjelpere er Elin Bredsand, kreftkoordinator i Bamble kommune siden 2012.
Hennes jobb består i å spille på lag med de flere hundre bamblingene som til enhver tid har kreft i en eller annen form.
Noen har levd med kreft i mange år, noen er i livets siste fase, noen har fått diagnosen for kort tid siden.
Og noen ser ut til å bli friske igjen, men må leve med bivirkningene.
Støttesamtaler
– Hvorfor får jeg røde, opphovnede og vonde hender? Det er så mange spørsmål, og så få gode svar.
Selve kreftsykdommen, operasjonene og cellegiften gjør noe med kroppen. Mange lider av utmattelse når sykdommen endelig er slått tilbake. Ikke alle klarer å komme tilbake til jobb selv etter at de er «friske».
Ikke alle har familie eller et nettverk som sørger for at det er mat i kjøleskapet og at oppkjørselen er brøytet. Mange er alene med tankene sine. Det blir mange støttesamtaler.
De farlige spørsmålene
Hun holder også kontakten med pårørende til de rammede. Av og til er det vanskelig for den kreftrammede og familien å snakke sammen om hvordan det egentlig er:
– Jeg snakker ikke med barna mine om hvordan jeg egentlig har det, sier Moureen.
– Det gjør jeg med Elin.
– Av og til kan kreftkoordinatoren komme inn som en tredje part i samtalen og stille de vanskelige spørsmålene, sier Elin.
Ingen venteliste
Hun jobber til enhver tid med 60-70 kreftsyke pluss deres pårørende. I tillegg er det etterlattesamtaler.
– Jeg har ingen ventelister, men alltid nok å gjøre, sier Elin.
– Det er godt å vite at du er der når jeg trenger en å snakke med, sier Moureen.