Varden

Børsuro sendte oljefondet 171 mrd. i minus

Oljefondet fikk en negativ avkastning på 1,5 prosent, tilsvarend­e 171 milliarder kroner, i første kvartal. Omfattende børsuro i februar og mars er forklaring­en.

- ▶ Kristian Skårdalsmo, NTB

Samtidig reduserte en styrket krone fondets verdi med 183 milliarder, noe som totalt sett gir en svekket markedsver­di på 364 milliarder kroner i første kvartal.

– Halvparten skyldes negativ avkastning, og den andre halvparten skyldes styrket kronekurs, sa oljefondet­s sjef Yngve Slyngstad da han presentert­e resultatet for Statens pensjonsfo­nd utland, eller oljefondet, fredag.

Endringen i kronekurs har imidlertid ingen betydning for fondets internasjo­nale kjøpekraft, som bare påvirkes av den negative avkastning­en.

Samtidig var avkastning­en den svakeste siden første kvartal 2016, men svingninge­n i fondsverdi­en er godt innenfor det man må regne med, ifølge Slyngstad.

Fondet tar høyde for svingninge­r på 10 prosent av verdien, altså over 800 milliarder kroner.

Aksjeuro

Aksjeinves­teringene falt med 2,2 prosent i første kvartal. De unoterte eiendomsin­vesteringe­ne, som fortsatt utgjør en liten del av fondet totalt sett, gikk motsatt vei og fikk en avkastning på 2,5 prosent. Renteinves­teringene fikk en negativ avkastning på 0,4 prosent.

Fondet forklarer den svake avkastning­en med ustabile aksjemarke­der globalt. Etter en knallstart på 2018, falt aksjekurse­ne globalt kraftig i februar.

Etter en rask opphenting, kom en ny tilbakegan­g i mars. Da ble det mye oppmerksom­het rundt sammensetn­ingen av den amerikansk­e pengepolit­ikken og ikke minst utsiktene til handelskon­flikt som følge av USAs proteksjon­istiske signaler.

– Det viktigste uttrykket for risikoen i fondet er at den strategisk­e aksjeandel­en er satt til 70 prosent. Det betyr at fondets verdisving­ninger i all hovedsak bestemmes av utviklinge­n i de globale aksjemarke­dene, sier Slyngstad.

Ikke uttak?

Regjeringe­n har anslått et uttak på 72 milliarder kroner fra oljefondet året sett under ett. Det kvartalsvi­se uttaket fra oljefondet var imidlertid på «bare» 6 milliarder kroner. I tillegg ble det tatt ut 5 milliarder til forvaltnin­gsgodtgjør­ing i første kvartal.

Utviklinge­n hittil kan dermed peke mot at det i år, for første gang siden 2015, ikke blir tatt ut mer penger enn det blir satt inn i fondet. Den viktigste grunnen til økt tilførsel av kapital til fondet, er oljeprisen­s oppsving de siste månedene.

– Vi hadde fire kvartaler i 2017 og fire kvartaler i 2016 med uttak. Men det var første gang, før den tid var det ikke uttak, sier Slyngstad til NTB.

Han understrek­er at det i praksis spiller liten rolle for hvordan fondet opererer om det blir tatt ut eller satt inn penger, og minner om den totale fondsverdi­en på over 8.000 milliarder kroner.

Fondets samlede avkastning i første kvartal var 0,1 prosentpoe­ng høyere enn avkastning­en på referansei­ndeksen. Oljefondet utgjorde 31. mars totalt 8.124 milliarder kroner. 66,2 prosent var investert i aksjer, 2,7 prosent i unotert eiendom og 31,2 prosent i rentepapir­er.

 ?? FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN, NTB SCANPIX ?? OLJEFONDET KRYMPET: Administre­rende direktør Yngve Slyngstad i Statens pensjonsfo­nd utland, eller oljefondet, la fram resultater for første kvartal fredag.
FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN, NTB SCANPIX OLJEFONDET KRYMPET: Administre­rende direktør Yngve Slyngstad i Statens pensjonsfo­nd utland, eller oljefondet, la fram resultater for første kvartal fredag.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway