Kartverket og stedsnavn

Det er fra tid til annen litt oppmerksomhet rundt Kartverket sine vedtak når det gjelder skrivemåten av stedsnavn, og mange lurer sikkert på hvorfor vi fra tid til annen fatter vedtak om skrivemåten til stedsnavn som for mange er både kjente og kjaere slik de er.

Jeg skal derfor forsøke å forklare litt rundt vår rolle i forhold til stedsnavn. Kartverket vedtar skrivemåten av de fleste stedsnavn som brukes på kart. Dette er et forvaltningsansvar Kartverket har fått gjennom stedsnavnloven.

Et stedsnavn har gjerne blitt til over tid og er som regel et produkt av både historie og kultur. Måten navnet skrives på, er bestemt av både tradisjoner som daglig bruk, nedarvet lokal uttale og rettskrivingsregler, og navnet skal vaere praktisk å bruke. Det er derfor lagt opp til en grundig saksbehandling dersom et stedsnavn skal endres. Det er også klare regler for hvem som kan reise eller gjenoppta en navnesak og hvem som er vedtaksorgan for ulike navnetyper.

Behovet for å få avklart skrivemåten av stedsnavn dukker gjerne opp når en kommune for eksempel ønsker å bruke et stedsnavn eller naturnavn i en veiadresse. Kommuner som skal gjøre slike veiadressevedtak skal, i henhold til lovverket, på forhånd legge saken frem for Stedsnavntjenesten i Språkrådet som gir råd om skrivemåten av stedsnavn.

Først sjekker Stedsnavntjenesten i Språkrådet hva som er status for navnet i Norges offisielle register over stedsnavn i offentlig bruk, også kalt Sentralt stedsnavnregister (SSR). Dette registeret inneholder opplysninger om hvilke skrivemåter som er godkjent for offentlig bruk for stedsnavn i Norge. Her kan man også se om det er fattet vedtak om skrivemåten for dette stedsnavnet tidligere.

Er det ikke fattet vedtak om skrivemåten av et stedsnavn og Stedsnavntjenesten i Språkrådet mener det er behov for å avklare hva som er riktig skrivemåte, så ber ofte Stedsnavntjenesten i Språkrådet Kartverket om å reise en formell navnesak på det aktuelle stedsnavnet.

Når Kartverket blir bedt om å reise navnesak, så forbereder vi saken ved å sende den på høring til den aktuelle kommunen og ber kommunen om å uttale seg og innhente synspunkt fra grunneiere og lokale organisasjoner som har saerlig interesse av eller tilknytning til navnet.

Kommunen behandler så saken og sender sin uttalelse med eventuelle andre høringsuttalelser videre til Stedsnavntjenesten i Språkrådet for videre behandling der. Stedsnavntjenesten i Språkrådet behandler så saken og sender sine tilrådninger når det gjelder skrivemåten til Kartverket, med kopi til kommunen.

Kartverket gjør så en samlet vurdering basert på tilrådningene fra Stedsnavnstjenesten i Språkrådet og de lokale høringsuttalelsene, blant annet fra kommunen, før endelig vedtak om skrivemåten fattes. Vedtaket oversendes til kommunen med opplysninger om klageadgang. Saksgangen ved en eventuell klage, er i prinsippet den samme som i førstegangsbehandlingen før saken eventuelt til slutt oversendes til Klagenemda for stedsnavnsaker for endelig avgjørelse.

Stedsnavn er språklige kulturminner som har krav på vern på samme måte som for eksempel gamle bygninger og gjenstander. Det er også viktig at et stedsnavn har en og samme skrivemåte på kart, skilt og i adressebøker, slik at utrykningstjenester og andre lett finner frem. Derfor er det relativt omstendelige prosesser og regelverk knyttet til å forvalte stedsnavn.

Kartverket og Språkrådet har mye informasjon om stedsnavn på sine respektive hjemmesider for de som ønsker å finne ut mer om dette.