Ninas valg
Nina Bjørnø Haugen solgte det store huset på Vessia i Porsgrunn, kjøpte liten leilighet i Oslo og trakk i uniform for første gang i sitt liv. – Modig? Kanskje litt?
▶ Nina Bjørnø Haugen flyttet fra Porsgrunn til Oslo for å bytte yrke det året hun fylte 50. – Du skal vel bli flyvertinne du da, spøkte en kompis. Og slik ble det.
Vet du hvorfor vi hilser på alle som kommer inn på flyet? Det er jo selvsagt fordi det er hyggelig, men det er like mye for å «skanne» passasjerene. Vi vil vite hvem vi får om bord, før flyet skal ta av. Er vi i tvil, er det ingen tvil. Vi har nulltoleranse for rus. Sikkerhet er et nøkkelord for oss som jobber om bord. Det tror jeg de øvrige passasjerene holder med oss i.
Ninas valg
Etter 25 år som medeier og et av to ansikter utad i reisebyrået Feriespesialisten i Porsgrunn, er det mange som har bestilt ulike turer arrangert av Nina og kollegaen Kristin Clemmensen.
Høsten 2016 bestemte de to venninnene og partnerne seg for å avvikle selskapet, og dermed dukket det opp et temmelig essensielt spørsmål i alenemoren Ninas liv. Hva nå?
– Jeg fylte femti. Hadde voksne barn, og ingen jobb. Skulle jeg ta et friår? Reise jorda rundt? Det var egentlig en kompis som satte meg på ideen. Du skal vel bli flyvertinne du da, spøkte han. Ja, kanskje det? tenkte jeg.
Så ble det sånn da. På kvinnedagen, 8. mars 2017, samme år som hun fylte 50, var hun om bord på Norwegians fly i retning Barcelona. Det hadde hun vaert før, men aldri som ansatt i kabinen.
– Jeg elsket det fra første stund. Alle de fine folka man treffer. Kollegene. Jeg hadde jobbet sammen med Kristin i 25 år, og var overbevist om at jeg aldri ville finne en så fin kollega igjen, så da måtte jeg jobbe et sted der vi var mange. Nå er det 1500 av dem. Alle står på for at du skal få en hyggelig reise. Det gjør noe med arbeidsmiljøet. Det er helt fantastisk, selv om man ofte er på en flyging med folk man aldri har møtt før.
Flytta inn i datterens kollektiv
Da hun begynte på Norwegians kurs for å bli flyvertinne, måtte hun finne seg et sted å bo i Oslo. Ganske kjapt. Huset i Porsgrunn skulle selges samtidig. Et stort pensum skulle terpes på. I begynnelsen var det ganske enkelt ikke tid til å vaere på visninger i hovedstaden.
– Boligmarkedet i Oslo er helt rått. Leiligheter blir jo naermest solgt på et kvarter om du ikke får ut fingeren, så i starten levde jeg litt i en bag. Det endte med at den yngste datteren min, Guro, inviterte meg til å flytte inn i kollektivet hennes, ler Nina, mens vi entrer flytoget på vei til Gardermoen fra Oslo S. Som sagt så gjort.
Mamma flytta inn. Nina delte seng med sin 22 år gamle datter i flere uker.
– Det var veldig hyggelig. Nå tror jo sikkert folk jeg er en skikkelig monstermamma som flytter inn på rommet hos døtrene mine, men det var jo ikke helt sånn da. Jeg var ikke med på vorspiel med venninnegjengen hennes liksom. Da måtte jeg prioritere å lese pensum.
Så dukket det endelig opp en leilighet som tilfredsstilte hennes behov. Seksti kvadratmeter, sentralt ved Akerselva på Bjølsen. Kort vei til marka.
Det tok ikke så lang tid, så flyttet datteren inn etter henne hun også, men denne gangen fikk de hvert sitt rom.
– Hun bor ikke hos meg, men med meg. Det er en viktig forskjell for oss. Hun er jo en voksen dame.
Nina og de to døtrene, Guro (22) og Jenni (24) står svaert naer hverandre, selv om avstanden rent geografisk til eldstejenta har blitt stor. Hun har flyttet til Costa Rica.
Ektemannen Jens Morten, stefaren til Ninas to jenter, gikk bort i 2006.
– Vi prøver å reise bort sammen så ofte vi har anledning, jentene og jeg. Minst én gang i året. Det har vi liksom alltid gjort, og fortsatt med etter at de flyttet ut av barndomshjemmet.
Får mye støtte
– Hva sier vennene dine om valgene du har tatt?
– De digger det. Men da må jeg jo legge til at min vennegjeng ikke er av den skyggeredde typen. Det er mange som har tatt modige valg, på den eller den andre måten, uten sammenligning for øvrig. Vi støtter hverandre.
Broren hennes lurte på hva hun skulle gjøre på fritiden da hun flytta til Oslo, men det ble ikke noe problem.
– En barndomsvenninne av meg bor like ved, så vi finner på alt mulig. Dessuten er jo Porsgrunn bare en svipptur unna. Jeg har ikke flyttet så langt heller?
Familien har også backet henne fullt ut i valget hun tok, fra dag én.
– Det betyr jo liksom alt da, at man har familien i ryggen, men først og fremst er dette et valg jeg har tatt selv. Om jeg er modig? Kanskje litt? Jeg er i hvert fall overbevist om at det var riktig.
Hektisk
Yrket som flyvertinne eller flyvert er tradisjonelt forbundet med noe eksotisk. Glamour og spenning liksom. Litt hemmelig. Fjerne himmelstrøk og champagnelunsj. Akkurat det har nok endret seg en del med årene, tror Nina.
– Det er ikke så mye hummer og champagne, men vi har gode betingelser i form av fleksible løsninger og god tid til å hvile. Men det er virkelig ikke slik at vi møtes over et glass i baren etter at vi har landet. Det er svaert strenge regler i forhold til alkohol, og jeg går nok oftere på tur med kolleger enn på restaurant når vi er ute og reiser, for å si det slik.
Hun jobber fem dager på, og fire dager av.
– Man er ganske sliten etter at arbeidsøkten er over, men så får man tatt seg inn igjen med fire dager fri da. Sist jeg hadde fri dro jeg på snowboard-tur i Jotunheimen. Det passer meg helt perfekt med en slik turnus.
– Hender det aldri at du møter på ufyselige reisende om bord?
– Veldig sjelden vil jeg si. Jeg tror nordmenn har blitt mer reisevante. Det er ikke ofte man møter på folk som aldri har fløyet før for eksempel. Det tror jeg gjør noe med hvordan vi oppfører oss også. Men man hører jo om at det skjer ting, og det er vi selvsagt forberedt på.
– Man kan vel se for seg at det kan komme noen upassende kommentarer for eksempel?
– Det skjer nok en sjelden gang, men vi er flinke til å vite hvordan vi skal takle slike situasjoner. Vår styrke er nok ansatte med ulik alder, kjønn og bakgrunn om bord, som gjør at vi kan møte ulike situasjoner med rett person på rett sted. Vi er jo litt taktiske, og prater mye sammen underveis. Slik skaper vi også et hyggeligere og tryggere arbeidsmiljø om bord. Det er alle tjent med.
– Jobber du i kabinen om ti år?
– Det er vanskelig å svare på, men jeg ser jo for meg det, slik livet er nå. Jeg har kolleger på langt over seksti som er verdens flinkeste i lufta. Det er en fornøyelse å jobbe sammen med folk med erfaring, og Norwegian er også veldig flinke til å tilrettelegge for at folk blir i jobben sin, sier Nina.
Hun skal vaere med på ettermiddagsflyet til Stavanger. Deretter går turen videre til Ålesund hvor hun skal overnatte. I morgen går turen til Svalbard, før det er retur igjen til Oslo.
– Jeg rekker en liten tur på Aksla i Ålesund. Det er jo en annen side som er fantastisk med denne jobben. Man får sett så mye av både byer i Norge og andre steder i Europa.
– Du savner ikke Porsgrunn da?
– Jeg savner sidelinja på Pors, da jentene spilte fotball. Men den tiden er jo over da. Ellers er det jo bare å kjøre hjemom. Vi deler bil også, en blomstrete en, datteren min og jeg.