En skikkelig reddhare
Olav Ettestad slutter aldri å forskrekke og vekke avsky med sitt og ubendige og intense ulvehat.
Premissene for ulvehatet er imidlertid i utakt med fakta. For eksempel når han hevder at ulven er en fare for mennesker, og angriper så snart den får en sjanse. Selv er Ettestad så livredd ulv at han ville lagt bena på nakken og tatt flukten fatt om han oppdaget en ulv i skogen, fortalte han forleden. Ja, det ville nok ulven også gjort, men i motsatt retning. Ulven har all grunn til å frykte tobente skapninger.
Det eneste tilfellet man vet om ulveangrep på et menneske skjedde for over 200 år siden, og heller ikke dét er pålitelig dokumentert. Så reddharen Ettestad ville ikke trenge store spurtstyrken for å slippe unna ulven.
Det er andre firbente dyr Ettestad bør se opp for. Ikke minst løshunder. Mens det ikke finnes ett beviselig ulvedrap på mennesker på to hundre år, har saerlig løsbikkjer samtidig drept, skamfert og lemlestet hundrevis av nordmenn, mange av dem barn. Så å si hvert eneste år hører vi om spesielt småunger ille tilredt av hunder, både i bånd og på frifot. Så Ettestads harme har feil retning, om han ønsker menneskers ve og vel.
Hanpåstårogså å ha omtanke for sau. Stikker den dypt nok, burde han ivre for vern av dem. For mange år siden, da eierne gjetet flokken, hørte man sjelden om sau jaget av ulv, selv med flust av begge arter. Nå slippes sauene på beite uten tilsyn. Det kan virke som om saueeierne er mer opptatt av villdyrerstatning enn hvordan forsvarsløse dyr greier seg. I stedet for å punge ut millionbeløp i erstatning for drepte sauer - selv om tallet er relativt lite sammenlignet med andre dødsårsaker - burde myndighetene bruke disse pengene på studenter og ungdom som i beitesesongen ruslet i den frie natur og holdt ulvene på avstand bare ved sitt blotte naervaer. Slik man gjør i sørligere strøk av Europa.
Den evige konflikten mellom dem som pukker på ubeskyttet sau på beite og dem som vil bevare den vesle, utrydningstruete ulvestammen vår, burde vaere lett å løse. Det handler om å legge godviljen til og bruke selvfinansierende ressurser på områder der de trengs.